Hopp til innhold

Inga Juuso har gått bort

Den prisbelønte kjente joikeren Inga Juuso er død.

Inga Juuso

Joiker Inga Juuso er død, 69 år gammel.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Inga Juuso døde lørdag, 68 år gammel etter lengre tids sykdom.

Det bekrefter Juusos arbeidsgiver Kultur i Troms i en pressemelding.

– Det er med dyp sorg vi må meddele at vår kjære og høyst respekterte joiker og landsdelsmusiker Inga Juuso har gått bort. Våre dypeste medfølelser og kondolanse går til hennes familie og venner, sier daglig leder Kjell Arthur Helmersen.

Et forbilde for andre

Inga Juuso kommer fra Kautokeino og har vært en tydelig og markant representant for samisk kultur.

Juuso har også i sitt arbeid vært opptatt av å gi den tradisjonelle joiken sin rettmessige plass i kulturlivet og hun har vært et forbilde for en rekke andre samiske artister, som for eksempel Mari Boine, som ved flere anledninger har uttalt at hun joiker i dag takket være Inga Juuso.

Opptatt av joikens anerkjennelse

Inga Juuso har flere plateutgivelser bak seg og hun har samarbeidet med en rekke andre kjente artister. Hun er også hedret med en rekke priser, blant annet mottok hun sammen med gruppa «Bárut» Spellemannsprisen i 2011.

Da sa Juuso at endelig fikk joiken en anerkjennelse av storsamfunnet.

– Dette betyr at joiken i seg selv er anerkjent og sett av storsamfunnet. Det betyr at den tradisjonelle joiken har hatt betydning for andre utenfor det samiske samfunnet. For joiken er det av betydning da den blir oppdaget av andre. Og kanskje det åpner noen dører for andre joikere og, sa hun i ettertid.

Inga Juuso var også en av skuespillerne i Nils Gaups film «Kautokeino-opprøret.»

Siden 1999 har hun jobbet for Kultur i Troms, og senere fått stilling som fylkesjoiker. Inga Juuso døde etter lengre tids sykdomsleie. Hun skulle hatt sin siste opptreden ved Sami Festival i Alta i februar i år, men måtte da avlyse.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK