Hopp til innhold

Ikke overrasket over enda et svensk nei til ILO 169

I går kunngjorde Sverige til FNs menneskerettighetsråd at de ennå ikke er klar til å vedta ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter. Fra samisk hold er reaksjonene blandede.

Josefina Skerk

Varaordfører i det svenske Sametingets styre Josefina Skerk

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det var under FN-granskingen av hva Sverige har gjort i forhold til menneskerettigheter at Sverige tidligere i år ble anbefalt umiddelbart å ratifisere ILO-konvensjonen om urfolk eller å arbeide i retning av ratifikasjon. Men Sverige er per i dag ikke klar til å ratifisere konvensjonen. Det melder oddasat.se .

– Regjeringen jobber for ratifikasjon av konvensjonen, men til syvende og sist er det Riksdagen som fatter vedtak, sier kultur- og demokratiminister i Sverige Alice Bah Kuhnke, som også har ansvaret for samiske saker i regjeringen. Hun sier at de i regjeringen jobber videre med saken, men hun kan ikke fortelle konkret hvordan.

Ikke overrasket

Samerådets president Aile Javo

Samerådets president Aile Javo

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Samerådets president Áile Jávo er ikke overrasket over at Sverige sier nei til umiddelbart å ratifisere konvensjonen, for en ratifisering har ikke vært på agendaen i Sverige på lang tid.

– Vi vet hvor lang tid prosessen har tatt i Finland, og de har ennå ikke ratifisert konvensjonen, sier Jávo til oddasat.se.

Hun synes det er et bra signal at Sverige sier at de vil sette i gang prosessen.

– Om de gjør det, så ynes jeg at det er bra, sier Jávo.

Skuffet

Varaordfører i det svenske Sametingets styre Josefina Skerk er skuffet over at Sverige ikke vil ratifisere konvensjonen umiddelbart, men likevel ser hun positivt på svaret fra Sverige.

– Jeg tror det er en videreføring av hva Stefan Löfven sa under valgkampen at ILO 169 vil bli ratifisert i løpet av denne valgperioden, sier Skerk og hun tror at det nå handler om å finne flertall for det i riksdagen.

– Jeg forutsetter at dette ikke innebærer at man fortsetter med å utrede spørsmålet og snakke pjatt som de har gjort i mange år, men at dette innebærer et seriøst arbeid for en rask ratifisering i riksdagen, sier Skerk.

Hun tror det er nødvendig at Sverige nå våger å gå bort fra fordommer, uvitenhet og vrangforestillinger i forhold til konvensjonen, som hun mener er et viktig skritt for etterlevelsen av menneskerettigheter for det samiske folk og for å hindre diskriminering.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK