Hopp til innhold

Reindrifta er prøvd svertet før

Allerede i 2003 var det en stor internasjonal dyrevernorganisasjon som holdt svertekampanje i London mot reindrifta.

PETAs aksjoner mot reindrift i 2003.

PETAs aksjoner mot reindrift i 2003 var som et skuespill i Londons gater.

Foto: Ođđasat

I november 2003 gikk den internasjonale dyrevernorganisasjonen People for the Ethical Treatment of Animals (PETA) ut med en kampanje hvor de anmodet folk om å boikotte produkter laget av "vidunderlige, følsomme reinsdyr". I kampanjen sammenlignet de reindrift med slaveri.

"Rudolf trenger din hjelp!" var da hovedparolen i kampanjen, som da i hovedsak var rettet mot luksuskjøpesenterkjeden "Harrods" i London som på den tiden solgte reinsdyrskinn.

– Reinsdyr er følsomme, vidunderlige dyr, som har et like sterkt ønske om å leve som du og jeg. Reinsdyrene gir ikke fra seg pelsen frivillig. De blir flådd, sa amerikaneren Sean Gifford. Han var da leder for PETA Europe.

Vi trenger ikke slakte dyr for å leve; det finnes alternativer. I Finland har de åpnet reinsdyrparker for turister hvor man kan se dyrene i deres naturlige omgivelser.

Sean Gifford, PETA, i 2003

– Dette er slaveri

Gifford opplyste i et intervju med NRK at han har lest mye om nomadiske reindriftsutøvere i Norge, Finland og Sibir. Han fastslår at de tjener store pengesummer – "tremendous amounts of money" – på å selge skinn og kjøtt, og han skjønner ikke hvordan noen kan drepe dyr for å holde varmen.

Sean Gofford, PETA

Sean Gifford, PETA.

Foto: Per Inge Anthi Åsen / NRK

– Dette er skandaløst, og folk er opprørt. Det kan ikke forsvares at et reinsdyr må ofre livet sånn at noen kan ha skinnet foran peisen. Det er rett og slett motbydelig. Det finnes fuskepels, som både ser ut og kjennes som ekte vare, hevdet Gifford.

Men Gifford stoppet ikke der.

– Vi trenger ikke slakte dyr for å leve; det finnes alternativer. I Finland har de åpnet reinsdyrparker for turister hvor man kan se dyrene i deres naturlige omgivelser, sier Gifford.

Reindrifta er helt grunnleggende i samisk tradisjon. Bør den likevel avskaffes?

– Absolutt. Slaveriet i England og USA var også en tradisjon. Men det er ingen ting som kan rettferdiggjøres moralsk bare fordi det er en tradisjon, svarte Gifford til NRK.

– Skyldes uvitenhet

I år kjøres det en ny svertekampanje mot samenes tradisjonelle næring. Denne gangen er det vegetaraksjonist-gruppa Viva! mot den tyske matvaregiganten Lidl.

Lidl har mer enn 500 butikker i Storbritannia, og har begynt å selge reinkjøtt før jul. Det har fått Viva! til å gå ut med hard kritikk av reinkjøttsalget.

Lederen Justin Kerswell mener at Lidl ødelegger julens magi ved å selge døde reinsdyr, og han mener at ved å kommersialisere reinkjøtt i vesten ytterligere, så vil tallet på reinsdyr synke betraktelig.

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nils Henrik Sara, leder i Norsk reindriftsamers landsforbund (NRL), mener at slike protester skyldes uvitenhet.

– Rudolf er et fantasidyr. Det virker som om disse aksjonistene blander virkelighet og fantasi. De burde satt seg inn i saken, og hvordan vi driver med reinhold, påpeker Sara.

Aksjonistene går hardt ut mot måten reindrifta holder styr på reinen. Til Daily Mail, forklarer Kerswell at det brukes snøskuter og helikopter til å jage rein med, og at ved å bruke lasso så kan man skape stor uro hos reinen.

Dette avviser NRL-lederen som tull og oppspinn.

Tradisjonell næring mot fantasier?

NRK Sámi Radio har vært i kontakt med Justin Kerswell via e-post, og konfrontert ham med NRL-lederens kommentarer.

Reindriftsnæringa er en tradisjonell næring blant samene i Norge, Sverige, Finland og Russland, mens julenissen og det rødnesete reinsdyret Rudolf bare er fantasi. Er det ikke riktig som reindriftslederen Nils Henrik Sara påstår at dere blander virkelighet og fantasi?

– Ulver dreper reinsdyr. Det er naturlig. Det naturlige er også at ulv, jerv, bjørn og ørn ikke har noe forståelse av jul, men det blir merkelig og bisart å i det hele tatt gjøre en slik sammenligning, svarer Kerswell i sin e-post.

Kerswell viser til at en forsker ved Uppsala Universitet i Sverige skal ha dokumentert store problemer i den måten reindriften blir drevet. Moderne metoder fører til stress for dyrene. Forskningen skal også etter hans utsagn føre til muskelplager for reinsdyrene på grunn av lang transport til slaktestedet.

Kerswell sier også at flere av de nordiske landene har brukt store summer på å promotere jula kommersielt. Denne sektoren vil bli skadelidende når folk i andre land oppdager at reinsdyr markedsføres som kjøtt utenfor denne regionen.

Many Nordic countries promote – and indeed make vast amounts of money – from tourism which incorporates reindeer as part of a ‘Christmas experience’. That sector may suffer when the public in other countries begin to realise that reindeer are being promoted as novelty meats outside of the region.

Justin Kerswell, Kampanjesjef for Viva!

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK