Hopp til innhold

Blir frastjålet ihjelkjørte rein

Reineier opplever at noen tar ihjelkjørte rein før de er blitt registrert. – Dette er et problem fordi reineieren da ikke får utbetalt erstatning vedkommende har krav på, sier Isak Mathis O. Eira.

Isak Mathis O. Eira

Reineier Isak Mathis O. Eira

Foto: Åse Pulk/NRK

På riksvei 93 mellom Kautokeino og finskegrensa blir mange rein påkjørt hver vinter, men reindriftsutøvere som skal dokumentere dette finner ikke alle kadaverne fordi noen tar dem etterhvert som reinene blir påkjørt. Dette synes reindriftsutøver Isak Mathis O. Eira i reinbeitedistriktet Fávrrosorda er merkelig.

Får ikke dokumentert tap

– Det er noen, vi vet ikke hvem, som tar de ihjelkjørte reinene før vi får registrert disse. Vi får ikke dokumentert hvem som eier reinene og reineieren får ikke betalt for disse.

Dette gjør at reineiere ikke kan dokumentere tap til forsikringen. Det er snakk om mye penger, for hittil i vinter er allerede et titalls ihjelkjørte rein forsvunnet før reineierne har nådd å komme fram til stedet for å dokumentere tapene.

– Erstatningen man har krav på for ihjelkjørte rein er nå gått tapt på grunn av dette, sier Eira og forteller at erstatningen varierer etter hva slags rein det er. Tusen kroner er minsteprisen for én rein, og da er det snakk om prisen på kalver. For simler er det mye bedre betalt.

Reveåte eller hundemat?

Eira vet ikke sikkert hvorfor noen har interesse av å ta ihjelkjørte rein, men han har noen tanker om det:

– Det kan være uvitenhet som gjør dette, at for eksempel revejegere henter disse og bruker dem som åte. Eller så kan det være at noen bruker disse som hundemat. Men en ihjelkjørt rein er ikke mat for mennesker, så jeg tror ikke at noen tar dem for å spise kjøttet selv.

Opplevd før

Dette reinbeitedistriktet har opplevd før at en påkjørt rein blir stjålet. For to år siden opplevde Anders Eivind Eira at en hvit simle som var påkjørt var forsvunnet før han kom til stedet. Heldigvis for ham var reinpolitiet kontaktet før kadaveret forduftet, og han fikk dermed erstatning for tapet. Han spekulerte da i at noen tok kadaveret på grunn av det fine hvite skinnet.

– Folk har spurt meg før om det er greit at de tar kadaverne, og det har jeg samtykket til, men vel og merke etter at disse er blitt registrert, sier Isak Mathis O. Eira.

Eira synes det er greit at noen tar reinkadaverne, men han oppfordrer folk til å vente en stund før de henter dem.

– De bør ihvertfall vente til vi har registrert øremerkene, sånn at vi finner ut hvem reinene tilhører, før de tar reinene. Ellers blir det et tap for reineierne.

NRK Sápmi har ikke fått tak i sjefen for reinpolitiet Per Valved for å høre om også andre reineiere opplever dette.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK