Hopp til innhold

– Påkjørt rein stjålet

Reineier Anders Eivind Eira i Kautokeino fikk beskjed om påkjørsel. Men så forsvant den hvite simla.

Rein

Det meldes om mye rein på veiene i Indre Finnmark.

Foto: Lise Åserud/Scanpix

Å kjøre bil i Indre Finnmark kan være en hasardiøs opplevelse. Reineierne får stadig beskjed om at deres dyr har fått uønskede møter med pansre.

Vanligvis er det reineierne som håndterer kadaveret. Men det var ikke tilfellet utenfor grenda Áidejavri i Kautokeino kommune nylig.

Reineier Anders Eivind Eira fikk beskjed om at en rein var påkjørt.

– Jeg hadde ikke tid akkurat da til å kjøre og se, forteller Eira til NRK Sámi Radio.

Bortført

Dermed dro hans onkel til åstedet, og observerte at det faktisk var Anders Eivind Eiras rein som hadde vært på feil sted til feil tid.

Faren til Eira ble oppringt, og la avsted for å fjerne det døde dyret på kvelden.

Men da faren ankom åstedet, var det bare bildeler igjen.

– Spor kunne tyde på at reinen var blitt dratt fra veigrøfta til veien, forklarer Eira.

Heldigvis for Eira, var reinpolitiet kontaktet før kadaveret forduftet. Dermed får han erstatning for tapet.

Skaller og skinn

– Det er en ganske spesiell hendelse. Jeg har ikke opplevd eller hørt om dette noen gang før, sier Eira.

– Hvem tror du bryr seg om en påkjørt rein?

– Det vet jeg ikke. Det er mulig at det har noe med å gjøre at det var en fin, hvit simle, og at noen ville bruke den til å lage skaller og skinn.

Reinpolitiet opplyser at denne hendelsen må høre til sjeldenhetene.

– Selv om det påkjøres mange hundre rein i året, har det bare skjedd én gang tidligere at døde rein blir stjålet, sier Per Valved, sjef i Reinpolitiet.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg