Hopp til innhold

Her koster det «kofta» å konfirmere seg

For å pynte konfirmanten kan du måtte punge ut med 57 000 kroner. Årlig oppsøker foreldre Nav for å ha råd til den viktige høytiden.

Konfirmasjon

I Kautokeino konfirmeres ofte ungdommen ikledd samiske kofter, gákti.

Foto: Linn Margrete Påve / NRK

– Klærne og pynten til konfirmasjon er dyre. Dette har blitt en stor økonomisk belastning for familier, sier forelder og konfirmantenes kontaktperson i Kautokeino, Hanne Merete Hætta Gaup.

I Kautokeino står de samiske tradisjonene sterke. Før påske er det tid for en av årets største høytider, konfirmasjonen. Dette kan bli en dyr affære.

Store totale kostnader

Konfirmasjonsantrekket fra topp til tå for en jente koster 56 850 kroner. For en gutt koster antrekket 44 750 kroner. Dette er en beregning som Sámi duodjeinstituhtta (Institutt for samisk håndverk) har gjort.

I tillegg til dette kommer kostnader for mat og leie av lokale. I Kautokeino er slektsbåndene sterke. Det er ikke uvanlig å invitere over hundre personer til konfirmasjonsfesten.

En bunad kan koste alt fra 25 000 til 50 000 kroner, men ikke alle skaffer seg et så dyrt festantrekk. I motsetning til Kautokeino, hvor så å si alle som konfirmeres har kofte.

I følge en Nordea undersøkelse i 2016, brukte foreldre som holdt konfirmasjon i gjennomsnitt 36 000 kroner. I summen er medregnet selve festen, konfirmantens antrekk og foreldrenes gave til konfirmanten.

Hanne Hætta Gaup og Mikkel O. Nilut

Hanne Merete Hætta Gaup.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Forsøker å ta grep

Noen foreldre til årets konfirmanter i Kautokeino har nå forsøkt å ta grep.

På et forelderemøte ble det foreslått å ta i bruk den hvite kappen i kirken, i stedet for den samiske koften med tilbehør. En slik kappe brukes i mange andre deler av landet under konfirmasjonen.

Det var stor enighet på møtet. Men i ettertid har det kommet protester til forslaget om å ta i bruk hvite kapper.

Hanne Merete Hætta Gaup

Foreldrekontakten Hætta Gaup forteller at saken på grunn av sykdom har gått i stå. Men hun vil kalle opp til et nytt foreldremøte snarest for å diskutere saken videre.

Kjent utfordring for Nav

På NAV-kontoret i Kautokeino er konfirmasjonskostnadene en kjent utfordring.

– Vi får årlig inn søknader om økonomisk støtte i forbindelse med konfirmasjonen, sier Márjá Eira, leder ved Nav i Kautokeino.

Hun vil ikke gå inn på hvor mange. Men også i år har det kommet in søknader om pengestøtte.

I følge loven om sosiale tjenester kan Nav gi økonomisk støtte opptil 15 000 kroner. Eira forteller at en grundig vurdering ligger til grunn for å oppnå slike stønader.

Vil ikke gjemme koften under kappen

Syr kofte

Inga Máret Ánne Utsi syr mye av festantrekket selv.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Forelder Inga Máret Ánne Utsi har en konfirmant i år. Noe hun gleder seg til. Hun liker ikke forslaget om den hvite kappen.

Utsi vil holde den samiske tradisjonen ved liv og pynte konfirmanten i tradisjonelle samiske klær.

Jeg vil ikke gjemme det fineste vi har under en hvit kappe.

Inga Máret Ánne Utsi

Utsi syr det meste selv, og nekter å ta i bruk den hvite kappen, som hun mener også vil koste penger.

– Hvis det blir tvang å bruke kappen her i Kautokeino, konfirmerer jeg barnet mitt et annet sted, sier Utsi.

– Vi kan ikke bestemme over kledsel

Leder i menighetsrådet i Kautokeino, Ole Einar Hætta, sier de ikke kan bestemme hvordan konfirmantene skal kle seg i kirka.

– Hvis de kjøper hvite kapper og velger å bruke det, så kan vi ikke stoppe dem. Vi kan heller ikke forby konfirmanter som velger å bruke samiske klær, sier Hætta.

Konfirmanter Kautokeino 2014

Under konfirmasjon i Kautokeino i 2014.

Foto: Ewa-Mari Hedman

Instituttet for samisk håndverk har gjort en beregning over kostnader for en konfirmant i Kautokeino.

– Sølvsmykkene følger konfirmanten til voksen alder. Noen ganger har familien arvet smykker. Det reduserer konstnadene, sier Inga Hermansen Hætta.

Korte nyheter

  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de bivdiba NBR ja Sámediggi guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK
  • Unjárgga gielddastivra: – Doarjut guollebivdiid miellačájehemiid

    Unjárgga gielddastivra lea almmuhan cealkámuša dan nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa birra - mas lea sáhka guollebivdoeriid juohkimis Norggas.

    Stuorradiggi lea gieskat meannudan ášši ja dan maid sii sohpe, lea suhttadan guollebivdiid riddoguovlluin davvin.

    Earret eará eai leat sin mielas earit vuoiggalaččat juhkkojuvvon ja oaivvildit ahte liigeearit, mat lávejit báhcit olgoriikafatnasiid bivddus, ledje galgat boahtit riddoguolásteddjiide buorrin, eai ge daid stuorra áhpebivdofatnasiidda, nugo Stuorradikki eanetlohku mearridii.

    Suhtuin leat guollebivdit Finnmárkkus gidden hápmaniid ja cakkadan fanasjohtolaga rittus.

    Unjárgga gielddastivra doarju guollebivdiid davvin.

    – Kvohtadieđáhus beahttá oalát riddu- ja vuotnaguolásteddjiid. Dán bivdojoavkku dienas unnu sakka ja čuohcá garrasit sin ruhtadillái. Sáhttet vel reastaluvvamat dás šaddat, cealká Unjárgga gielddastivra.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Nesseby mener kvotemeldinga svikter fjord- og kystfiskere

    Kommunestyret i Nesseby stiller seg bak fiskerne som aksjonerer langs kysten. Det skriver de i en pressemelding.

    – Etter kommunestyret mening, svikter kvotemeldinga kyst- og fjordfiskerne. For fiskerne i vår kommune, betyr kvotemeldinga at inntektsgrunnlaget reduseres kraftig. Inntektstapet er så dramatisk at det er fare for konkurser for mange fjord- og kystfiskere, og dette bekymrer kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

    Kommunestyret støtter fiskerne som i dag aksjonerer mot den manglende omfordelinga av fiskeressursene som kvotemeldinga legger opp til.