Hopp til innhold

– Jeg får jo nesten nerver av dette!

Karasjok seiler opp som en nevneverdig konkurrent i påskefestival-verden, og nytt av året er at de har kapret Sančuari. Til hvilken bygd farter påskepublikummet på lørdag?

Heaika Hætta joiker foran et fullsatt Báktehárji

Heaika Hætta i Sančuari kjenner litt på nervene før konserten i Karasjok lørdag.

Foto: Johan Mathis Gaup / CMP

– Kautokeino har en av de største og viktigste samiske festivalene. Og om Sančuari ikke kommer på påskeaften i år, har vi veldig mange andre gode artister å by på.

Ordene stammer fra produsent Nils Johan Vars, som i en årrekke har vært med å arrangere Sami Music Festival i nettopp Kautokeino.

I år må han imidlertid innfinne seg med at gruppa som vanligvis trekker aller mest publikum på selveste påskeaften, har valgt å spille i nabobygda Karasjok. Han henger ikke med hodet av den grunn.

– Det har gått trådt for festivalen i Karasjok de siste årene. De har slitt, men nå virker det som om dem har begynt å kopiere oss i Kautokeino. Det er bra, fortsetter Vars.

Nils Johan Vars

Nils Johan Vars har stor tro på mye publikum under årets påskefestival i Kautokeino.

Foto: Roger Manndal, NRK

En viktig jobb

Det at musikkgruppa Sančuari i år valgte å bytte scene påskelørdag, var kun fordi Karasjok var først ute med booking. Det førte en stund til ramaskrik og hysteri blandt den aller mest iherdige fanskaren, noe som får gitarist og vokalist Heaika Hætta til å trekke på smilebåndet.

– Det er moro i en ellers grå hverdag at folk engasjerer seg. Nå begynner jeg jo nesten å få nerver!

Og ikke nødvendigvis uten grunn. Det er spådd fullt hus i idrettshallen lørdag, og det går en egen «Sančuari-buss» fra Kautokeino til Karasjok før og etter konserten. Hva er det med Sančuari som gjør at de er så populære?

– Det er den lokale vrien. Det er kun oss, kofta og joiken kombinert med musikk. Dette er genuin musikk, i tillegg til at det går an å danse til den. Det har vi lyktes med, fortsetter Hætta.

Deler på publikum

Begge de to nabokommunene kan i år by på solide program og konserter under påskefestivalen. Det hele starter for fullt i kveld, med blant andre Sandra Lyng og Morgan Sulele i Karasjok og Isac Elliot og Elle Márjá Eira i Kautokeino.

– Er du redd for at publikummet forsvinner til Karasjok og Sančuari, Nils Johan Vars?

– Her i Sápmi er det nok folk til begge festivalene.

Anne Berit Anti

Anne Berit Anti er med på å arrangere påskefestivalen i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Produsent for festivalen i Karasjok, Anne Berit Anti, er enig.

– Det er en tradisjon å reise til Kautokeino påskelørdag, så at det reiser noen derfra til Karasjok og omvendt, det er jo bare det vi kaller bytting. Det blir ikke tomt noen plasser.

Hun er imidlertid ikke helt enig med Vars i om at Karasjok hermer etter nabobygda.

– Vi vet at folk fra Karasjok liker å høre på samisk musikk. Det vet nok Nils Johan også. Vi lytter begge på publikum, sier hun.

Og hva Sančuari gjelder: hvem som klarer å kapre det populære Kautokeino-bandet neste år, kommer trolig kun an på hvem som er først ute.

– Neste år blir det kamp. Haha, neida! Det blir nok førstemann til mølla. Nå gleder vi oss først og fremst til å spille i Karasjok, avslutter Heaika Hætta.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK