NRK Meny
Normal

Til kamp mot kråkebollene

(NTB) Noen ganger må det hard lut til. I Porsangerfjorden har forskere lyktes i å få frodig tareskog tilbake ved å knekke kråkebollene med etsende kalk.

Havforskningsinstituttet
Foto: Hans Kristian Strand / Havforskningsinstituttet / NTB scanpix

To år etter at et område på størrelse med 50 fotballbaner ble behandlet med brent kalk, er det gjenskapt et økosystem i balanse. Der det før var naken sjøbunn dominert av kråkeboller, svømmer nå yngel av torsk og sei, skjult og beskyttet av frodig tareskog.

– Hadde vi ikke vært forberedt på hva som skulle skje, ville dette framstått som et mirakel. Våre beregninger viser at det nå er 2.000 tonn tare i områdene vi har behandlet. Dette er formidabelt, sier forsker Frithjof Moy ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Kråkbollene har siden 1970-tallet overtatt kysten av Nord-Norge og spist opp tareskogen.

Fjorden har også en periode blitt invadert av kongekrabber, som man en stund håpet skulle fjerne og spise opp kråkebollene. Den gang ei.

Havbunnen

Slik ser havbunnen ut der kråkebollene har beitet ned tareskogen. Rundt 80 milliarder kråkeboller har laget ørken av frodig tareskog i et område som er like stort som det norske jordbruksarealet.

Foto: Frithjof Moy / Havforskningsinstituttet / NTB scanpix

Storskala-suksess

Verken Moy eller prosjektleder Hans Kristian Strand nøler med å oppsummere Norges første storskalaforsøk med å bruke kalk mot kråkeboller som mer enn vellykket. De har brutt kråkebollenes flere tiår lange hegemoni på bunnen av fjorden.

– Behandlingen kan du se som en hjertestarter for tareøkosystemet i Porsangerfjorden. Nå er økosystemet i gang, og det vil fortsatt bruke fem-seks år på å utvikle seg. Men det er en fantastisk start vi nå ser, to år etter kalkingen, sier Moy til NTB.

Sprer fra båt

Fjordkalk-prosjektet i Porsanger er en norsk videreutvikling av en metode som er brukt i Japan, California og Canada.

Men istedenfor at dykkere sprer kalken under vann, sprøytes den ut fra båt i overflaten slik samarbeidspartneren Franzefoss Miljøkalk gjør når de kalker sure vassdrag i Norge.

– Når kalkpartiklene er riktig utformet, treffer de kråkebollene og fester seg til dem. Den brente kalken har en kortvarig etseeffekt før den går over til å bli vanlig kalk igjen. Men det er nok til å ta livet av kråkebollene og redusere tettheten med opp mot 80 prosent, sier Hans Kristian Strand til NTB.

For to år siden, da prosjektet startet, uttalte Strand til NRK at det er viktig at tareskogen kommer tilbake på grunn av fiskeyngelen.

– Spesielt de kystnære bestandene, og ikke minst kysttorsken. Den har jo vært såpass trua at den kom på rødlista i 2006, men klarer fortsatt ikke å etablere seg, svarer han.

Når tageskogen kommer til live igjen har også torsken mat, og økosystemet i havet kan gå tilbake til normalt.

Hans Kristian Strand 2

Forsker Hans Kristian Strand fra Havforskningsinstituttet foran forskerbåten, som sprer kalken i Porsangerfjorden for å drepe kråkebollene.

Foto: Jan Harald Tomassen

Millionverdier

De rundt 50 «fotballbanene» som nå er kalket og revegetert av tareskog, utgjør bare 0,02 prosent av Porsangerfjorden.

– Men taren som har kommet tilbake, representerer i seg selv en verdi på 3 millioner kroner årlig, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA. Han har forsket på tareskogen i mer enn 25 år.

80 milliarder kråkeboller

Porsangerfjorden er ikke alene om å være under angrep fra kråkebollene. Anslag sier at det er 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten.

De siste 45 årene har kråkebollene beitet ned den viktige tareskogen i en rekke fjorder i Nordland, Troms og Finnmark.

– Et område som tilsvarer de samlede norske jordbruksarealene har mistet tareskogen, som er ett av de frodigste økosystemene vi har. Hvis vi med denne metoden kan gjenskape tareskogen over større områder, får vi økt verdiskapning, økt produksjon i havet og skapt nye oppvekstområder for fisk. Det vi har gjort, er å skape en oase av ørken, sier Christie til NTB.

Porsangerfjorden

To år etter kalkingen bugner det av liv i tareskogen i Porsangerfjorden. Yngel av sei og torsk har fått skjulested og oppvekstplass.

Foto: Frithjof Moy / Havforskningsinstituttet / NTB scanpix

Andre arter overlever

Miljødirektoratet var skeptisk til å bruke etsende kalk og å fjerne en art fra sitt naturlige miljø. Men forskerne fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Tromsø kan nå vise til at 98 prosent av organismene overlevde behandlingen. Det er kråkebollene som ødelegger økosystemet.

– Dykkerundersøkelser både viser at selv rett etter kalkingen er det rikelig med liv nede i grusen og under steinen. Børstemarken og andre organismer man fryktet for, trekker seg ned til etseeffekten er over. Vi har også dokumentert at det biologiske mangfoldet øker kraftig i de revegeterte områdene, sier Hans Kristian Strand.

Porsangerfjorden er omlag 120 kilometer lang og 13 til 19 kilometer bred. På det dypeste er den 310 meter. (©NTB)