Hopp til innhold

Her gjøres Jovsset Antes «tvangsmerking»: – Dette kunne vært slutten

KVALSUND (NRK): Lørdag startet den vemodige jobben med å merke om de 275 reinsdyrene for å innfri statens reduksjonskrav.

Jovsset Ante Sara merker om sine rein

MERKER OM: Her settes klipsene på ett av reinsdyrene til Jovsset Ante Sara (t.v.). De settes nå i navnet til et nært familiemedlem.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Det var fredag formiddag beskjeden kom fra Landbruksdepartementet: Jovsset Ante Sara hadde inngått en intern avtale om å merke om reinen slik at han beholder 75 reinsdyr.

Tidligere sto rundt 350 reinsdyr i Saras navn. Lørdag var arbeidet allerede i gang.

I fint høstvær med små vinddrag fra nord startet Jovsset Ante Sara (27) og familien ommerkingen av reinsdyrene.

Titalls av rein blir ført inn i reingjerdet hvor de forskjellige familiene skiller reinsdyrene hver til sitt, slik at de kan merkes.

Med tungt mot blir klips etter klips satt på Saras reinsdyr. Dette betyr på arket at reinsdyrene ikke er 27-åringens lenger. De står nå oppført i et familiemedlems navn.

– Jeg føler jeg har satt mine rein i asyl. Det er selvfølgelig en lettelse at politiet ikke kom og hentet flokken min. Hvis det hadde skjedd hadde min reindriftskarriere og vår arv endt i dette reingjerdet, sier Sara til NRK.

Usikker på fremtiden

Hvis Sara ikke hadde kommet til denne løsningen kunne historien vært en helt annen.

Da ville tvangsslakting vært et faktum og han ville havnet i stor gjeldstrøbbel hvis tvangsslaktingen ville blitt gjennomført, ifølge Saras advokat Trond Biti.

Men det er med en vond smak i munnen 27-åringen har gått med på avtalen.

Han og advokaten kaller det en midlertidig løsning og håpet er at saken i FNs menneskerettighetsråd går deres vei. Da er det mulig at tvangsvedtaket må endres.

– Fremtiden er jeg usikker på, det er ikke noe jeg kan svare på, sier Sara.

Tapte i Høyesterett

Det er for mye rein i deler av Finnmark, mener staten. Reinbeitedistriktene fikk selv lov til å finne ut av hvordan hver enkelt reineier skulle fordele hvem som fikk ha hvor mange rein.

Men i Saras distrikt ble de ikke enige. Derfor måtte alle slakte like stor del av sin reinflokk, uansett om man har mange rein eller få.

Staten krever derfor at reindriftsutøver Sara reduserer reinflokken sin til 75 dyr. Saken havnet i Høyesterett, der Sara tapte.

Reinsdyr ved reingjerdet i Kvalsund

I REINGJERDET: Reinsdyrene var samlet for å skilles i reingjerdet.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Rørende øyeblikk

Før ommerkingen fant sted og reinen var i gjerdet var Norske Samers Riksforbund (NSR) oppe ved reingjerdet for å vise sin støtte til Sara. De møtte opp med rundt 70 personer.

Sammen slo de ring rundt den unge reindriftssamen og så opp mot himmelen. Hånd i hånd sto de samlet med Sara i midten.

Blant personene som dannet ringen var artisten Mari Boine. Hun valgte å vise sin støtte til 27-åringen og hans kamp for å beholde reinsdyrene og videreføre arven sin.

Jovsset Ante Sara treffer Mari Boine

VARMT MØTE: Her tar Jovsset Ante Sara (t.v.) Mari Boine i hånden før støttemarkeringen for den unge reindriftsutøveren.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Jeg fikk en liten tåre i øyekroken. Det var et spesielt øyeblikk, sier Boine.

– Det er rørende å se at det er så mange som støtter meg, sier Sara om de mange som tok turen opp til reingjerdet i Kvalsund for å vise sin støtte.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK