Hopp til innhold

Her flagges det med kvenflagget i dag

Kvenfolkets dag er ikke en offisiell flaggdag og det kvenske flagget er ikke offisielt godkjent. Likevel flagger Storfjord kommune med kvenflagget i dag.

Kvenflagget vaier i Storfjord kommune

Kvenflagget vaier fint i vinden utenfor rådhuset i Storfjord kommune.

Foto: Storfjord kommune

– Det har vi gjort fordi at i Storfjord er vi en del av «Nordkalott-Coctailen». Her har vi trestammers møte og vi har valgspråket «Mangfold styrker».Vi flagger når det er Samefolkets dag, og i dag er det Kvenfolkets dag og vi finner det helt naturlig å gjøre stas på denne dagen med å heise flagg, forklarer orfører Knut Jentoft (Tverrpolitisk liste).

Kvenfolkets dag feires 16. mars, men kvenene er ennå ikke blitt enige om hvorfor dagen feires.

En av de to kvenske organisasjonene i Norge feirer en historisk avtale, mens den andre organisasjonen feirer etableringen av sin egen organisasjon.

Knut Jentoft

Ordfører Knut Jentoft sier at kommunen ønsker å gjøre ære på de folkene som bor i området. Derfor valgte de å heise kvenflagget i dag.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Symbol på Kvenfolkets dag

Kvenene er heller ikke enige om hvilket flagg de skal bruke. Flagget som Storfjord kommune har brukt i dag er det som er foreslått av Kvenlandsforbundet.

Offisielt eller uoffisielt. Dette betyr ikke så mye for ordføreren.

– Det var nå dette flagget vi fikk tak i og som for meg er et symbol for kvenfolket akkurat nå. Tanken bak er at dette skal være et symbol på at dette er kvenfolkets dag og vi gjør krus på kvenfolket ved å heise flagget, sier Jentoft.

Kvensk flaggvimpel

Slik ser det flagget ut, som Kvenlandsforbundet mener burde være kvenenes offisielle flagg.

Foto: Arne Ivar Johnsen

Dette betyr kvenflaggets symboler:

På en mørkeblå bakgrunn ligger et solblomst-symbol (aurinkonkukka), som påstås funnet på en rekke gjenstander i det kvenske området (Kvenland). Eksempler på slike gjenstander skal være jakthorn, vevstoler, båter med mer.

– Jeg har skjønt etterpå at det ikke var slik vi fikk opplyst av den som gav oss dette flagget, at det ikke fantes andre kvenske flagg. Det får ikke hjelpe. Vi har heist dette flagget for å vise at vi vil markere at i Storfjord er vi en del av dette blandede selskapet, som vi har over alt på Nordkalotten, legger Jentoft til.

Porsanger valgte en annen løsning

I Porsanger kommune i Finnmark valgte de å ikke heise kvenflagget i dag. Slik forklarer ordføreren denne beslutningen:

– Det ble gjort en vurdering hos oss. I og med at det ikke finnes noe offisielt kvenflagg, så besluttet vi at vi skulle heise det norske flagget i dag. Men så er det bare å beklage at vinden har vært så sterk i dag at driftsavdelingen hos oss meddelte at det ikke var aktuelt å heise flagg, opplyser ordfører Aina Borch.

Aina Borch

Ordfører Aina Borch (Ap) sier at Porsanger kommune egentlig hadde bestemt seg for å heise det norske flagget i dag.

Foto: Arne Ivar Johnsen

Hva synes du om at Storfjord kommune har heist dette flagget selv om det ikke er offentlig godkjent?

– Jeg kjenner ikke de vurderingene som er gjort i Storfjord kommune, men jeg vil følge dette opp blant annet med å undersøke hvordan praksis det er for slikt i landet forøvrig, svarer Borch diplomatisk.

Knut Jentoft håper at det ikke er mange som føler seg støtt.

– Det hadde imidlertid vært på tide at kvenfolket nå blir enige om et felles symbol, påpeker ordføreren.

Hva synes du selv om det blå flagget med den gule solblomsten?

– Jeg synes det er et flott flagg. Det drar ikke tankene hen på noen av de andre nordkalott-nasjonene eller nasjonenes flagg. Det har fargeislett fra det samiske, men det har et helt annet symbol, denne solrosen, som har sitt opphav fra Sverige etter det jeg har forstått. Men jeg har ikke noe formening om hvilket flagg som skal brukes i framtiden, understreker Knut Jentoft.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.