NRK Meny
Normal

Kvenene feirer seg selv - uenighet om hvorfor

Kvenfolkets dag markeres årlig i Norge den 16. mars, men begrunnelsen for feiringen er det uenighet om.

Tomme flaggstenger, Porsanger rådhus

Lakselv i Finnmark er en av stedene der Kvenfolkets dag markeres i dag, men på flaggstengene utenfor rådhuset er det ikke heist opp noe flagg. Det er nemlig fortsatt uenighet om det kvenske flagget.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Dagen feires i dag i Vadsø, Lakselv, Børselv, Alta, Kvænangen, Nordreisa, Tromsø og Oslo.

Hvis du vil imponere dine kvenske venner i dag, så kan du øve deg på å si dette til dem:

Onnee Kväänikansan päiväle! (Gratulerer med Kvenfolkets dag!)

Heidi Nilima Monsen

Redaktør Heidi Nilima Monsen er en av de som markerer kvendagen i dag.

Foto: Ruijan Kaiku

På kvensk kalles dagen Kvääninkansan päivää, som på norsk blir Kvenfolkets dag.

De to kvenske forbundene i Norge er imidlertid uenige om hvorfor nettopp denne dagen er valgt.

Den ene organisasjonen feirer en historisk avtale, mens den andre feirer etableringen av sin egen organisasjon.

– Kvenene er ikke et splittet folk, selv om det er uenighet om noen sentrale saker. Slik er det også med både nordmenn og samer. Det kan være uenighet om saker, men folket står fortsatt samlet, forklarer redaktør Heidi Nilima Monsen i den kvenske avisen Ruijan Kaiku.

Forskjellige forklaringer

I Norge er kvenene organisert i to forbund, Kvenlandsforbundet (KLF) og Norske kveners forbund (NKF).

Begge forbundene har valgt 16. mars som Kvenfolkets dag, men organisasjonene har forskjellige begrunnelser for sine valg.

Kvenlandsforbundets begrunnelse tar utgangspunkt i en avtale mellom den norsk-svenske kongen og kvenene (birkarlene) av 16. mars 1340. KLF feiret dagen i Kiruna i Nord-Sverige for første gang i 2013.

Norske kveners forbund (ekstern lenke) ble den 12. februar 2014 enige om 16. mars som dato for Kvenfolkets dag og begrunner sitt valg med at den første kvenske organisasjonen, Norske kvener - Børselv/Ruijan kväänit - Pyssyjokilaiset, ble stiftet i Børselv på denne datoen i 1984 og således ble starten på en organisert kvensk bevegelse.

Den nevnte organisasjonen regnes i dag som et lokallag underlagt NKF og feiret 30-årsjubileum i 2014, samtidig som NKF feiret Kvenfolkets dag for første gang.

Trespråklig opplysningsskilt, norsk, nordsamisk, kvensk

Ved hovedinngangen til rådhuset i Lakselv er det satt opp et opplysningsskilt på tre språk, norsk, nordsamisk og kvensk.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

På svensk side er det også to kvenforbund, Meänmaa og Svenska Tornedalingars Riksförbund - Tornionlaaksolaiset (STR-T).

Disse to organisasjonene ble i 2013 enige om at 15. juli skulle bli Tornedalingers og kveners dag. Dette er senere blitt til senere bare Tornedalingenes dag.

Uenighet om kvenflagget

Kvenlandsforbundet har allerede bestemt seg for et flagg. På en mørkeblå bakgrunn ligger et solblomst-symbol (aurinkonkukka), som påstås funnet på en rekke gjenstander i det kvenske området (Kvenland).

Kvenflagget

Det kvenske flagget slik Kvenlandsforbundet har vedtatt at det skal se ut.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Norske kveners forbund har i mange år snakket om flagg, uten å ha tatt noe standpunkt.

– NKF jobber for tiden med å bli enige om et kvensk flagg. Det er fortsatt uklart hva de kommer til å vedta og når det eventuelt skjer, forklarer Heidi Nilima Monsen.

Meänmaa og STR-Ts flagg ligner det ungarske flagget med sine tre liggende striper, men skilles i fargekombinasjonene som er gul øverst, hvitt i midten og blå nederst.

– Viktig del av det kulturelle mangfoldet

Kommunal- og merniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har på vegne av regjeringen kommet med en hilsen til kvenene på deres festdag.

Han understreker at kvenene er en viktig del av det kulturelle mangfoldet i Norge.

– Mange ildsjeler arbeider utrettelig for å bevare kvensk språk og kultur. Det vil jeg takke dere for, sier Sanner.

Jan Tore Sanner

Statsråd Jan Tore Sanner sier at kvenene er en viktig del av det kulturelle mangfoldet i Norge.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Regjeringen har som mål at kvener i Norge skal få utvikle sitt språk og sin kultur. Regjeringen har derfor begynt arbeidet med en målrettet plan for kvensk språk. Planen vil bli utarbeidet i kontakt med kvenske organisasjoner og språkmiljøer.

– Målet er at denne planen skal legge forholdene til rette for en bedre fremtid for kvensk språk, sier statsråden.