Hopp til innhold

Trakk sammenligninger til Golanhøydene

Her peker reineieren på kartet hvor han mener at Smuk-familien tradisjonelt har beitet sine reinflokker på vinteren. - Men etter krigen er vi forsøkt å bli kjeppjaget vekk fra området, hevdet reineier Iver Per Smuk i retten.

Reineier Iver Per Smuk og advokat Thomas Hjermann

Våres forfedre rådet oss å bruke vinterbeiteområdene varsom for å slippe ising, forklarte reineier Iver Per Smuk fra Nesseby

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Samtidig viste han på kartet hvor stridens kjerne er, nemlig reinbeitedistrikt 5C. Området ligger øst og vest for Neiden i Sør-Varanger kommune..

Tre reindriftsfamilier, Smuk-, Kalliainen- og Magga-familien strides om området som Per Iver Smuk karakteriserte nærmest som Golanhøydene .

Samtidig viste han også til siste verdenskrig som et viktig tidsskille.

– Før krigen var det vanlig at reineiere fra Nesseby flyttet med sin rein også øst for Neiden, helt bort til russegrensen. Men etter siste verdenskrig ble situasjonen en annen.

"Golantilstander"

Iver Per Smuk forklarte om tilstander som han mente lignet det som har skjedd på Golanhøydene, området der landene Jordan, Syria, Libanon og Israel møtes. Området har vært okkupert av Israel siden 1967, og er fortsatt et stridens eple.

Iver Per Smuk trakk sammenligninger til Neiden i tida etter siste verdenskrig.
Plutselig skulle ha alle ha rein, den minste småbrukeren til lensmannen.

– Og alle med litt rein, kalte seg for reindriftsutøver. Og det var mange forståsegpåere, og brukte sin papirlærdom mot oss andre som ikke var så vante med behandle dokumenter.

– Etter den tid var det ikke lenger trygt for mine forfedre å flytte med reinflokkene til vinterbeiteområdet øst for Neiden.

– Mange ble banket opp hvis de forsøkte å gjøre det, hevdet Smuk.

Det er Smuk-familien som har gått til søksmål og krever enerett til hele reinbeitedistrikt 5C som vinterbeiteområde.

Ulikt fra år til år

Rettssakens fjerde dag ble viet til partsforklaringer. Iver Per Smuk som representerer saksøkerne, var den første i vitneboksen.

Han startet med reindrifta like etter at han gikk ut av 9-årig skole, i 1965.

– Da jeg begynte var alle i en og samme siida. Reinen beitet der hvor det var godt beite. Reinen trakk seg østover hvis beiteforholdene ble dårligere i vest, forklarte Smuk.

Og viste til det samiske ordtaket ” Jahki ii leat jagi viellja”. Oversatt til norsk: ”Det ene året er ikke det andre årets bror”.

Stakk innom Magga

– Naturen gir ikke de samme muligheter hvert år, det er alltid forandringer. Derfor har vi gjennom tidene hatt ulike flyttemønstre, forklarte Smuk.

På våren når vi har samlet flokkene våres, har det også hendt at vi har stukket innom hos Knut Magga i Bugøyfjord, forklarte Smuk. Knut Magga er en av de som Smuk-familien har saksøkt.

Reineier Odd Erling Smuk og advokatene Thomas Hjermann og Stein Owe

Reineier Odd Erling Smuk, advokat Thomas Hjermann og advokat Stein Owe. Hjermann og Owe er prosessfullmektig for Smuk-familien.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Iver Per Smuk hevdet at det ikke finnes noen naturlige skiller fra Seidafjellet i Tana og østover.

– Fra naturens side er det derfor ingenting som hindrer reinen å trekke seg østover.
Reinflokken sprer seg i alle retninger også til Gállotvuopmi, øst for Neiden.

– Når dere flyttet med reinflokken til vinterbeiteområdet i Neiden, var Magga-familien klar over det, ville advokat Stein Owe vite, prosessfullmektig for Smuk-familien.

– Ja, de så at vi var der.

– Reagerte de på noen måte?

– Nei, jeg hørte ikke det.

Virker som narkotika

Iver Per Smuk forklarte også om fenomenet som på samisk kalles for "vista". Dette er et fenomen som skjer når rein søker etter sopp.

– Soppen virker som narkotika på rein. Ingenting stopper den når i ”vista-tida”, fremholdt Smuk.

– De som i dag spør hvorfor vi ikke har krevd å få stadfestet rettighetene til området, vet ikke hva de snakker om. Mine forfedre har aldri vært flinke med papirer.

Fornorskningspolitikken får ta skylda for det. Og å snakke om rettigheter den gang, var ensbetydende med å få fiender mot seg overalt, hevdet Smuk.

Kjenner ikke til noen konflikter

Egil Kalliainen som represeneter reinbeitedistrikt 5 A i Pasvik, avviste påstandene fra Iver Per Smuk om trusler.

– Episoder som Iver Per Smuk fortalte i retten, er ukjent for meg. Meg bekjent har det ikke skjedd noen form for trusler eller konfrontasjoner, forklarte Kalliainen i retten.

– At vi en gang har stoppet Smuk-flokken å komme over Munkelva til vårt beiteområde, kan ikke karakteriseres som konfrontasjon.

Ba om full frifinnelse

Advokatene til Kalliainen- og Magga-familien har begge påstått full frifinnelse av sine klienter, og mener at Smuk-familien ikke har bevis for at de har rettigheter i området som de krever enerett til.

De krever også at saksøkte tilkjennes sakens omkostninger. Rettssaka er beregnet å vare til sammen i to uker.

Dommer er sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget