Hopp til innhold

Kan miste levebrødet sitt

- Magga-familien må legge ned sin reindrift dersom Smuk-familien får gjennomslag for sitt krav om eksklusiv vinterbeiterett i distrikt 5C i Sør-Varanger.

Magga, Remmen og Ingvild Bråthen

KJEMPER FOR LEVEBRØDET SITT: Reindriftsutøveren i Bugøyfjord kjemper for sitt levebrød, og har hyret to advokater.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det sa advokat Johan Fredrik Remmen i retten i dag, prosessfullmektig til Magga-familien. Advokat Ingvild Bråthen er rettslig medhjelper.

Ved siden av Remmen og Bråthen satt en taus og betenkt reineier, Knut Magga som er leder for reinbeitedistrik 4/5 B.

Til NRK Sápmi medgir Magga at det er en bitter strid som føres i Indre Finnmark tingrett.

- Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle sitte her og bla i Norges lover i stedet for å drive med det som jeg kan, å gjete reinflokken min, svarer Magga.

- Ja, det er klart at saka er viktig for Magga-familien, svarer advokat Remmen.

- Men den er også viktig av hensyn til respekten for myndighetenes kompetanse til å regulere interne forhold i reindriften, forklarer Remmen.

Tre parter saksøkt

I striden om vinterbeiterett i distrikt 5C, har Smuk-familien i utgangspunktet saksøkt hele tre parter; staten, reinbeitedistrikt 5A (Kalliainen familien) og reinbeitedistrikt 4/5 B (Magga-familien). Senere har de trekt saka mot staten.

- Dersom Smuk-familien vinner frem med sitt krav om eksklusiv rett til vinterbeite i 5 C, vil både Kalliainen-familien og Magga-familien miste vinterbeiterettighetene i reinbeitedistrikt 5C som ligger nær russegrensen i Pasvik.

- Dersom driftsgrunnlaget faller bort, så er dette av stor betydning for mine klienter, både menneskelig, kulturelt og næringsmessig.

Viste til en gammel forordning

Det er tredje dagen at rettssaken behandles i retten. I dag brukte advokatene Remmen og Bråthen mye tid for å dokumentere at reindriftsretten til Magga-familien, har en lang faktisk tradisjon.

De hevdet at rettsforgjengerne til dagens reindriftsutøvere i distrikt 4/5B har utøvd reindrift i Sør-Varanger siden 1800-tallet, og har brukt distrikt 5 C som vinterbeite.

- Denne retten har blitt respektert av offentlige myndigheter og i det vesentlige av den omkringliggende reindrift,” hevdet Remmen.

Bruken av vinterbeite er forankret i forordningen av 1937 gitt av fylkesmannen.

- Denne forordningen gjelder fortsatt, hevdet Remmen.

- Det var i 1937 i medhold av reindriftslov av 1933, at myndighetene regulerte reindriften. Reguleringen skjedde både med hensyn til fordeling av arealer og med hensyn til beitetider. Grunnprinsippene er blitt beholdt selv om det senere har vært noen justeringer. Alle vedtak i senere tid er bygget på at denne forordningen fortsatt gjelder, forklarer Remmen.

Tatt seg til rette

Etter hans mening har Smuk-famlien tatt seg til rette i andres vinterbeiteområder.

- Det er overhodet ikke tvilsomt. Dette har de gjort mer eller mindre siden 1990-tallet. Smuk-familien har et bruk som er i strid forordningen av 1937 og senere bestemmelser. Det er også i strid med en rekke oppfordringer fra reindriftsmyndighetene.

Remmen påstår at forordningen av 1937 gjelder fortsatt.

- Dette betyr at fordelingen av vinterbeiteområder fra 1937 fortsatt gjelder inntil reindriftsmyndigheter bestemmer seg for noe annet.

- Det er uten tvil en stor belastning for Magga-familien at en stor reineierfamilie med stor reinflokk har tatt seg til rette her. Vi deler dene bekymringen, sa Remmen i retten i dag.

Påstår full frifinnelse

Odd Erling Smuk, Iver Per Smuk og advokat Thomas Hjermann

Advokat Thomas Hjermann er prosessfullmektig for Smuk-familien.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Også advokaten til Kalliainen-familien, Geir Haugen, avviste kravet fra Smuk-familien om eksklusiv vinterbeiterett i distrikt 5C.

Det er ikke Smuk-familien som har eksklusive rettigheter her. Men det har Kalliainen-familien sammen med Magga-famlien, sa Geir Haugen.

Han avsluttet sitt innlegg med å fremme tre påstander. Nemlig full frifinnelse, eksklusiv reinbeiterett i stridens område til Kalliainen-familien og Magga-familien. De krever også dekning av saksomkostningene.

Prosessfullmektig for Smuk-familien, advokat Thomas Hjermann, mener at de saksøkte forsøker å snu tingene på hodet.

Det er ikke mine klienter som har tatt seg til rette. Men det har darte saksøkte gjort. Deres reindrift var i utgangpunkt basert med noen få rein på et småbruk. Etterhvert har de ekspandert og tatt seg til rette i vinterbeiteområder som opprinnelig har tilhørt Smuk-familien, svarer Hjermann.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP