Kan miste levebrødet sitt

- Magga-familien må legge ned sin reindrift dersom Smuk-familien får gjennomslag for sitt krav om eksklusiv vinterbeiterett i distrikt 5C i Sør-Varanger.

Magga, Remmen og Ingvild Bråthen

KJEMPER FOR LEVEBRØDET SITT: Reindriftsutøveren i Bugøyfjord kjemper for sitt levebrød, og har hyret to advokater.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det sa advokat Johan Fredrik Remmen i retten i dag, prosessfullmektig til Magga-familien. Advokat Ingvild Bråthen er rettslig medhjelper.

Ved siden av Remmen og Bråthen satt en taus og betenkt reineier, Knut Magga som er leder for reinbeitedistrik 4/5 B.

Til NRK Sápmi medgir Magga at det er en bitter strid som føres i Indre Finnmark tingrett.

- Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle sitte her og bla i Norges lover i stedet for å drive med det som jeg kan, å gjete reinflokken min, svarer Magga.

- Ja, det er klart at saka er viktig for Magga-familien, svarer advokat Remmen.

- Men den er også viktig av hensyn til respekten for myndighetenes kompetanse til å regulere interne forhold i reindriften, forklarer Remmen.

Tre parter saksøkt

I striden om vinterbeiterett i distrikt 5C, har Smuk-familien i utgangspunktet saksøkt hele tre parter; staten, reinbeitedistrikt 5A (Kalliainen familien) og reinbeitedistrikt 4/5 B (Magga-familien). Senere har de trekt saka mot staten.

- Dersom Smuk-familien vinner frem med sitt krav om eksklusiv rett til vinterbeite i 5 C, vil både Kalliainen-familien og Magga-familien miste vinterbeiterettighetene i reinbeitedistrikt 5C som ligger nær russegrensen i Pasvik.

- Dersom driftsgrunnlaget faller bort, så er dette av stor betydning for mine klienter, både menneskelig, kulturelt og næringsmessig.

Viste til en gammel forordning

Det er tredje dagen at rettssaken behandles i retten. I dag brukte advokatene Remmen og Bråthen mye tid for å dokumentere at reindriftsretten til Magga-familien, har en lang faktisk tradisjon.

De hevdet at rettsforgjengerne til dagens reindriftsutøvere i distrikt 4/5B har utøvd reindrift i Sør-Varanger siden 1800-tallet, og har brukt distrikt 5 C som vinterbeite.

- Denne retten har blitt respektert av offentlige myndigheter og i det vesentlige av den omkringliggende reindrift,” hevdet Remmen.

Bruken av vinterbeite er forankret i forordningen av 1937 gitt av fylkesmannen.

- Denne forordningen gjelder fortsatt, hevdet Remmen.

- Det var i 1937 i medhold av reindriftslov av 1933, at myndighetene regulerte reindriften. Reguleringen skjedde både med hensyn til fordeling av arealer og med hensyn til beitetider. Grunnprinsippene er blitt beholdt selv om det senere har vært noen justeringer. Alle vedtak i senere tid er bygget på at denne forordningen fortsatt gjelder, forklarer Remmen.

Tatt seg til rette

Etter hans mening har Smuk-famlien tatt seg til rette i andres vinterbeiteområder.

- Det er overhodet ikke tvilsomt. Dette har de gjort mer eller mindre siden 1990-tallet. Smuk-familien har et bruk som er i strid forordningen av 1937 og senere bestemmelser. Det er også i strid med en rekke oppfordringer fra reindriftsmyndighetene.

Remmen påstår at forordningen av 1937 gjelder fortsatt.

- Dette betyr at fordelingen av vinterbeiteområder fra 1937 fortsatt gjelder inntil reindriftsmyndigheter bestemmer seg for noe annet.

- Det er uten tvil en stor belastning for Magga-familien at en stor reineierfamilie med stor reinflokk har tatt seg til rette her. Vi deler dene bekymringen, sa Remmen i retten i dag.

Påstår full frifinnelse

Odd Erling Smuk, Iver Per Smuk og advokat Thomas Hjermann

Advokat Thomas Hjermann er prosessfullmektig for Smuk-familien.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Også advokaten til Kalliainen-familien, Geir Haugen, avviste kravet fra Smuk-familien om eksklusiv vinterbeiterett i distrikt 5C.

Det er ikke Smuk-familien som har eksklusive rettigheter her. Men det har Kalliainen-familien sammen med Magga-famlien, sa Geir Haugen.

Han avsluttet sitt innlegg med å fremme tre påstander. Nemlig full frifinnelse, eksklusiv reinbeiterett i stridens område til Kalliainen-familien og Magga-familien. De krever også dekning av saksomkostningene.

Prosessfullmektig for Smuk-familien, advokat Thomas Hjermann, mener at de saksøkte forsøker å snu tingene på hodet.

Det er ikke mine klienter som har tatt seg til rette. Men det har darte saksøkte gjort. Deres reindrift var i utgangpunkt basert med noen få rein på et småbruk. Etterhvert har de ekspandert og tatt seg til rette i vinterbeiteområder som opprinnelig har tilhørt Smuk-familien, svarer Hjermann.

Korte nyheter

  • Evttohit heaittihit

    Norgga oaivegávpoga Sámi mánáidgárdi, sáhttá massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame. Geahča dán ášši dás.

    Norga oaivegávpot Sámi mánáidgárdi, sáhttá šaddá dahe bahát massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Gávpotráđi direktevra, Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame dan áššis.
  • Eai áiggošii giddet Oslo

    Oslos leat maŋemus jándora leamaš badjel 831 koronanjoammuma. Ja dat lea ođđa olahus. Dál lohka Oslo gávpotráđejođiheaddji Raymond Johansen ahte sii eai áiggošii giddet gávpoga, muhto atnet čalmmis mo dillii ovdána. – Lea olu maid eat dieđe omikron-virusa birra, ja eat dieđe movt dat leavvá ja doaibmago boahkku dasa, lohka son. Sii leat ovdalaččas ávžžuhan buohkaid geavahit njálbmesuoji go vánddardit dakkár báikkiin gos ii leat vejolaš gaska doallat. Árabut otne de bohte ođđa nationála korona ávžžuhusat.

  • Thor Martin bisseha buot biillaid

    Norgga boles bisseha dál buot biillaid, mat bohtet Suomas, go ođđa ráddjehusat gáibidit riikaboahtinalmmuhusa, dieđiha Yle Sápmi. Norga lea mannan vahkus fas čavgen rádjerasttildannjuolggadusaid. Riikaboahtinalmmuhus registeren lea bákkolaš ja dan galgá dahkat golbma jándora ovdal go áigu rasttildit rájá Suomas Norgii. Dan lassin gáibiduvvo juogo negatiivvalaš koronateastaboađus dahje koronapássa. Dárkkisteamit bohte fápmui mannan bearjadaga. Biillat bissehuvvojit dál viššalit. – Mii Norgga politiijas leat dál ožžon dieđu, ahte mii galgat dál kontrolleret biillaid, mat bohtet Suomas Norgii, ja juohke biila kontrollerejuvvo dan dihte go mii galgat oaidnit, ahte buohkat leat čađahan dan registerema, muitala boles Thor Martin Balto.

     Thor Martin Balto
    Foto: Sara Kelemeny / Yle / Yle