Hopp til innhold

Reindriftsfamilier møtes i retten

I dag startet rettssaka om reinbeiterettighetene i Pasvik i Sør-Varanger. Pasvik-reineiere må flytte med reinflokkene sine fra området dersom de taper rettssaka.

Fra venstre: Reindriftsutøver Iver Per Smuk, advokat Stein Owe og advokt Thomas Hjermann

KREVER BEITERETTIGHETER I PASVIK: Iver Per Smuk (t.v) representerer Smuk-familien som krever reinbeiterettigheter i Pasvik-området. Deres prosessfullmektige er advokat Stein Owe og Thomas Hjermann.

Foto: FOTO: Liv Inger Somby / NRK

– Ja i sin ytterste konsekvens, så kan dette bli resultatet. Men vi frykter ingenting, svarer Egil Kalliainen, leder i Pasvik reinbeiteområde, distrikt 5A og 5C, hvor det er fire driftsenheter.

Han ønsker den sivile rettssaka velkommen.

– Det er en nødvendig onde som vi må gå igjennom for å få slutt på den trakasseringen som vi er utsatt for de siste 10-20-årene.

Pasvik reinbeitedistrikt har sett seg tvunget til å bruke adskillig mange år og mye penger for å forberede seg til rettsaka som startet i Indre-Finnmark tingrett i dag.

Krever ekslusive rettigheter

Egil Kalliainen

Egil Kalliainen er leder for Pasvik reinbeitedistrikt. - I fem generasjoner har vår familie drevet med reindrioft her.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Kalliainen-familien har siden 1850-tallet drevet med rein i Pasvik-området, nær russegrensen.

Nå er de sammen med flere andre, blitt stevnet for retten. Det er Smuk-familien i Nesseby som hevder eksklusive reinbeiterettigheter i dette området.

– Vi trakasserer ingen, svarer Iver Per Smuk, talsmann for Smuk.-familien.

– Det er galt å hevde at vi forsøker å kaste ut noen. Vi gjør ikke noe annet enn å få stadfestet beiterettighetene til et område som alltid har tilhørt oss. Det er vi som er blitt forsøkt å bli kastet ut av dette området av myndighetene, hevder Iver Per Smuk,.

– Helt fra 1980-tallet har vi krevd å få anerkjent beiterettighetene til dette området. Men staten har trenert saka hele tida. Derfor har vi måttet gå rettens vei, forklarer Smuk.

– Fortsatt på hilsefot

Han tror ikke at saka vil føre til ondt blod mellom reindriftsfamiliene.

– Nei jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal fortsette å hilse på og prate med hverandre etter dette.

Odd Erling Smuk er enig.

Stor interesse for rettssaka

Det er stor interesse for rettssaka. Foran til høyre: Odd Erling Smuk, tidligere NRL-leder

Foto: FOTO: Liv Inger Somby / NRK

– Vi ønsker ikke å lage kaos. Men heller å rydde opp i forhold som staten har rotet til. Det er ikke vårt problem dersom denne prosessen fører til at noen i sin ytterste konsekvens må slutte i reindrifta, svarer Odd Erling Smuk.

Spørsmål om etnisk tilhørighet

I henhold til Lov om reindrift , er det bare personer av samisk ætt som har lov til å drive med reindrift i Norge. Smuk-familien tviler på om dette kravet er blitt oppfylt i Pasvik-området.

– Det er deres oppfatning om hvordan verden er. Men vi er uenig i påstandene fra Smuk-familien, svarer Egil Kalliainen.

– Selv har jeg drevet med reindrift hele livet, og synes at spørsmålet om etnisk tilhørighet er uvesentlig.

Han hevder å være av samisk ætt både på mors og fars side.

– Det er ikke min skyld at jeg ikke snakker samisk. Vi er blitt utsatt for hard fornorskning.

Tror på seier

– Hvilke sjanser har dere i rettssaka?

– Jeg er ikke bekymret i det hele tatt. Det er bruken av området som skaper hevd. Vi har aldri jaget noen bort herfra, svarer Kalliainen.

Og legger til:

– Det er jo aldri artig å bli stevnet for retten. Smuk-familien krever eksklusiv rett til området, noe som betyr enerett. Det synes vi ikke er noe særlig gøy. Vi er jo her i dag, og her har vi vært i over hundre år.

Forfedrene hans flyttet hit med sin reinflokk på 1850-tallet fra et område som den gang tilhørte Finland, men som etter grensedragningen tilhører Russland.

– Den gang beitet rein fra Norge, Finland og Russland om hverandre i Pasvik-området. Derfor er det rart at noen nå i ettertid forsøker å få eksklusiv beiterett her, mener Kalliainen.

– Smuk familien har ikke vært her siden 1910 -1920 tallet. Derimot har min familie drevet med reindrift her sammenhengende i fem generasjoner, hevder Kalliainen.

Korte nyheter

  • Mange møtte opp for å vise motstand mot samehets

    Mange møtte opp i Bodø for å vise motstand mot samehets etter at fem-åringen Magnus ble utsatt for samehets i Bodø på 17. mai, Norges nasjonaldag.

    – Vi er alle sinte, triste, berørte i hjertet og i kroppen når vi opplever hets og rasisme i senere tid. Det gjelder flere enn bare det samiske folk, og vi tar tak i det og sier «møt opp, Bodø, og si ifra».

    Det sier Kalle Urheim som er initiativtaker sammen med ungdomsorganisasjonen Noereh.

    Les mer om demonstrasjonen her.

    Se video:

    Mange har reagert etter at fem-åringen Magnus opplevde samehets i Bodø på 17. mai, og møtte opp til støtteaksjon.
  • Oallugat bohte vuosttildit sámevaši

    Oallugat bohte Bådådjo gávpogii vuosttildit sámevaši odne, maŋŋá go viđajahkásaš Magnus vásihii sámevaši Bådådjos miessemánu 17. beaivvi, Norgga nationálabeaivvi.

    – Dát guoská midjiide buohkaide. Mii leat suhttan, mii leat váivvis. Dat dovdo sihke váimmus ja gorudis go vásihat vaši ja nállevealaheami dálá áiggis Bådådjos. Dat guoská eambbosiidda go dušše sámi álbmogii.

    Nu dadjá Kalle Urheim, gii bovdii vuosttildeapmái ovttas nuoraidorganisašuvnnain Noereh:n.

    Geahča video:

    Mange har reagert etter at fem-åringen Magnus opplevde samehets i Bodø på 17. mai, og møtte opp til støtteaksjon.
  • Eai álggat doaimmaid maŋŋá eanadoarggástusa

    Svalbárdda politiijat dieđihit NRK:i ahte ii oktage leat váldán oktavuođa singuin maŋŋá otná iđitbeaivve garra eanadoarggástusa, ahte olbmot eai oro dovdan dan. Dannego doarggástus geavai meara vuolde, de sáhttá šaddat tsunámi, muhto politiijat eai árvvoštala dakkár vára, ja olbmot eai dárbbaš báhtarit, dieđihit politiijat.