Har tatt «patent» på den samiske sola

– Jeg bruker det ved spesielle anledninger og samenes nasjonaldag er jo det, sier Karin Helen Pettersen (33).

Psykologen som arbeider ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Tana, har allerede tatt på seg kofta, silkesjalet og solsmykket.

– Den fikk jeg i bursdagsgave av min tante. Ettersom jeg er tanajente er det også naturlig å bruke det, sier hun.

Har tatt «patent» på sola

Inn vinduet skinner den lave februarsola etter tre måneders fravær. Gullsmedmester Ragnhild Rajala Lautz (41) klargjør nye smykker i verkstedet på Tana Gull og Sølvsmie AS.

– Vi har nok laget tusenvis i løpet av årene. Det er vårt mest populære og mest solgte smykke. Det lages i mange størrelser, og som nåler, ringer, ørepynt og armbånd, forteller hun til NRK.

I ukene før samenes nasjonaldag 6. februar har smeden sendt avgårde slike smykker til hele Norge og til utlandet.

Så spesielt er det at bedriften har registrert det som varemerke og fått det mønsterbeskyttet.

– Sola er jo selvfølgelig allmenn, men akkurat denne sola har vi tegnet litt om fra en runebomme. Når man har gjort veldig mye arbeid med den så har vi valgt å mønsterbeskytte det. I tillegg er det firmasymbolet vårt og det ønsker vi ikke skal bli kopiert over alt, sier Ragnhild Rajala Lautz.

Stoppet kopiering

Ikke alle respekterer at bedriften har tatt patent på sola.

– Noen misliker det nok etter at vi har stoppet kopiering. I tillegg har noen rett og slett brukt det på en måte det ikke burde vært brukt på. Sola er selvfølgelig fri til å brukes. Vi eier jo ikke sola, men akkurat denne sola eier vi, sier gullsmedmesteren i Tana.

Inspirasjonen til solsmykket er hentet fra en sjamantromme fra Åsele i Sverige.

– Symbolikken er veldig viktig, og sola karakteriseres som den upersonifiserte urkraften i universet. Den er jo med på alle runebommer. Men man trenger ikke å være samisk for å bruke den. Derfor er det ikke bare samer som kjøper det, sier Ragnhild Rajala Lautz.