Hopp til innhold

Guossohedje dearvvaslaš borramuša vuorasolbmuide ja álbmogii

Sámi árbevirolaš borramuš lea dearvvaslaš ja galggašii danne fállotbuot sápmelaš boarrásiidda ja buhcciide, čájeha varas rápporta.

Samisk mat, matsmaking

Kárášjoga dearvvasvuođaguovddáža boradanlatnja lei šaddan dego fiidmámus restoráŋŋan, mas gávnnai olu herskuid.

Foto: Piera Balto / NRK

Máistte sámi báikkálaš lagaš borramuša. Dákkár bovdehusa oaččui Kárášjoga álbmot Kárášjoga dearvvasvuođaguovddážis dán vahkus.

Sámi álbmoga buohcciidruovttu ovddidanguovddaš dat lei bovdehusa duogábealde.

Ikte bessege olbmot máisttašit feara makkár herskuid dearvvasvuođaguovddáža boradanlanjas.

Ragnhild Nystad

Prošeaktajođiheaddji Ragnhild Nystad lohká, ahte dákkár borramuš galggašii buohcciide guossohuvvot goasii juohke beaivve.

Foto: Piera Balto / NRK

– Na, dál gal ferten vuos suovastuvvon bohccobierggu máistit, lohká prošeaktajođiheaddji Ragnhild Nystad.

Dego fiidnámus restoráŋŋa

Go oaidná buot herskuid de galggašii gáddit mii leat buot fiidnámus restoráŋŋas. Dás leat buotlágan herskut; bassojuvvon goikeguolli ja iešguđegelágan bohccobiergomállásat.

– Dákkár borramuš gal berrešii masá juohke beaivvi buohcciide, árvala Nystad.

Dát borramušbeavdi lei ikte Kárášjoga boarrásiidsiiddas, gos prošeaktajoavku almmuhii rápportta mii bealušta sámi árbevirolaš borramušaid.

– Rivttes ja oahpes borramuš addá maid buoret dearvvasvuođa, deattuha joavkku prošeaktajođiheaddji Ragnhild Nystad.

Allan Johansen

Goahkka Allan Johansen rámida bohccobierggu ja lohká dan dearvvaslažžan.

Foto: Piera Balto / NRK

Deaivvaimet goahka Allan Johansena go lei málesteamen suovasbierggu. Son rámida bohccobierggu ekologalažžan, iige loga das váralaš buoiddi nugo sávzza-, spiinni- ja burrubierggus.

Čorgatvuohta gáržžida málestanvejolašvuođaid

Rápporta ávžžuha árbevirolaš sámi biepmuid fállat buot sámiide geat leat boarrásiidsiiddain ja fuolahusruovttuin.

Ane Kvammen

Borramušfysiologa Ane Kvammen oaivvilda, ahte lea borramuš ráhkaduvvon bohccovaras lea dearvvaslaš olbmuide.

Foto: Piera Balto / NRK

Prošeaktajoavku lea guorahallan mo livčče vejolaš boarrásiidsiiddain ja fuolahusruovttuin fállat eanet sámi árbevirolaš borramušaid, muhto garra čorgatvuođanjuolggadusat bohccovara luoitimii gáržžidit ásahusaid málestanvejolašvuođaid.

Almmolaš ásahusain, káfeijáin ja guossohanbáikkiin ii leat lohpi badjeolbmos njuolgga oastit bohccovara, ja Norgga bealde lea goasii veadjeameahtton gávppis gádnat dákkára.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP