Hopp til innhold

Har klaget over lite språkpenger - greide ikke å bruke opp alt i fjor

Tysfjord kommune har ikke klart å bruke fjorårets språkpenger. Det kan få følger for fremtidige tildelinger.

PENGER PENGER

Tysfjord kommune rapporterte 403.943 kroner i underforbruk av de midlene Sametinget ga i fjor til språktiltak.

Foto: Kallestad, Gorm/montasje / NTB scanpix

Tysfjord, kjernekommunen for lulesamisk språk, har i mange år klaget over manglende midler til språktiltak.

Men en fersk rapport over fjorårets bruk av språkmidler viser at kommunen likevel ikke har greid å bruke opp midlene som Sametinget bevilget.

At fjorårets bevilgning ikke er oppbrukt kan få følger for kommende bevilginger fra Sametinget.

Beklager

Rådmannen i Tysfjord beklager at ikke alle planer i fjor ble gjennomført. En av årsakene er at kommunen fikk språkkonsulent på plass såpass sent slik at planene ble forsinket.

Konrad Sætra

Tysfjord-rådmann Konrad Sætra beklager.

Foto: Sander Andersen / NRK

– I tillegg utløser stillingen en god del aktiviteter, og det er også en annen årsak til at vi ikke har brukt opp pengene som var planlagt i budsjettet, sier rådmann Konrad Sætra i Tysfjord.

Over 400.000

Tysfjord kommune rapporterte 403.943 kroner i underforbruk av de midlene Sametinget ga i fjor til språktiltak, og det kan virke inn på kommende bevilgninger fra Sametinget.

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma bekrefter at det kan få konsekvenser i forhold til aktivitetsdelen av tildelingen som kommunene får.

– Det vil si at de får mindre penger til språktiltak, sier hun.

Budsjettkutt

I Tysfjord kjenner man hvor skoen trykker, og det irriterer innbyggerne at kommunen i flere år har kjempet for å beholde nivået på bevilgningene fra Sametinget, og endatil har prøvt å få den økt. Likevel klarte ikke kommunen å bruke opp det de har fått.

Hugo Kalstad, som er styreleder i Sálto sámesiebrre/NSR er overrasket over at kommunen ikke har klart å bruke opp tilskuddene.

Det er egentlig et stort behov for å styrke samisk språk i Tysfjord kommune

– De har jo kjørt prossesser mot Sametinget for å beholde midlene, og få økte midler. Og også med tanke på den budsjettprosessen som kommunen har hatt er det overraskende. Tysfjord kommune kuttet jo i giellatjiehppe-ordningen (ekstra språkressurs) både til barnehage og skole.

Stort behov

Men Tysfjord-rådmannen vil ikke la seg provosere av kritikken mot at kommunen ikke har brukt alle midlene.

– Man kan jo gjerne bruke penger, men vi ønsker å bruke de på en målrettet måte. Det er egentlig et stort behov for å styrke samisk språk i Tysfjord kommune.

– Er det lulesamiske språket i så god forfatning at Tysfjord kommune ikke har behov for alle pengene de får fra Sametinget?

– Det er det på ingen måte. Det er positivt nå at det er mange som tar bachelor-utdanning, men det er et stort behov for kompetanseheving blant andre i kommunen; i de forskjellige kommunale etater, opplæring innen helse og omsorg. Det er et stort behov for å oppgradere kommunen sin organsisasjon og kommune-samfunnet generelt sett i forhold til samisk språk.

Inn på fond

Og rådmann Konrad Sætra vil nå sette «overskuddet» i et fond som er formålsbestemt.

– Vi setter nå pengene inn på fond, et fond som er formålbestemt. Det betyr at det er bundet driftsfond. Det betyr at det bare kan brukes til å styrke egentlig samiske språktiltak. Det at vi ikke klarte å bruke de midlene fra i fjor, er egentlig sånn sett positivt. Da har vi egentlig en buffer for å øke aktiviteten fra i år og videre fremover.


Ikke lyktes

Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma er overrasket.

Foto: Roger Manndal / NRK

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, som ikke hadde sett rapporten før NRK sendte den over, sier hun stort sett opplever at kommunene sliter med å få endene til å møtes i forhold til bruken av språkmidlene.

– Det er beklagelig hvis ikke en kommune greier å sette inn tiltak som gagner den samiske befolkningen. Da må man ta tak i seg selv, og vurdere innsatsen. For intensjonen er at det skal være et godt tilbud til den samiske befolkninga, sier Jåma.

– Her kan det synes som at Tysfjord kommune ikke har lyktes i forhold til den innsatsen vi forventer de skal ha i forhold til tjenester til den samiske befolkningen i kommunen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP