Hopp til innhold

Utrygg is kunne blitt hans bane

– Hadde jeg vært alene da, hadde jeg ikke vært her i dag, sier Per Guttorm Kuhmunen. Mandag var han nær ved å omkomme på fjellet.

Gikk igjennom isen i Nordland

Ved hjelp av naboer og kamerater fikk Kuhmunen dratt opp snøskuteren fra det iskalde vannet.

Foto: Privat

Per Guttorm Kuhmunen

Reindriftsutøver Per Guttorm Kuhmunen opplevde et iskaldt drama på fjellet sist mandag.

Foto: Sander Andersen / NRK

Mandag var reindriftsutøver Per Guttorm Kuhmunen sammen med andre reineiere på fjellet over Størksnes i Sørfold i Nordland for å se etter rein. Med snøskuter skulle Kuhmunen bare krysse et lite vann som tilsynelatende så trygg ut. Lite ante han at isen var i så dårlig forfatning at den ikke kom til å bære vekten av ham og snøskuteren.

– Jeg så rein på andre siden av vannet og kjørte utpå isen. Jeg kom ikke lenger enn 10-15 meter fra land før jeg gikk igjennom, sier han.

Iskaldt vann opp til halsen

Før Kuhmunen visste ordet av det, var isen brutt. Snøskuteren gikk igjennom og selv befant han seg i iskaldt vann opp til halsen. Kuhmunen beskriver hendelsen som et sjokk. Og frykten kom da Per Guttorm Kuhmunen oppdaget at han ikke hadde en sjanse til å redde seg til land igjen ved egen hjelp.

– Jeg forsøkte å dra meg opp på isen igjen, men isen gav etter hele tiden. Og da husker jeg at jeg tenkte at nå er det slutt, sier han til NRK Sámi Radio.

Lasso ble redningen

Men den avgjørende hjelpen var ikke langt unna for kameraten hans var vitne til dramaet som utspant seg på det lille vannet. Han handlet raskt og kastet en lasso ut til Kuhmunen som ved hjelp av den fikk kommet seg på land igjen.

I femten kuldegrader var noen tørre plagg fra kameraten kjærkomment og han hjalp også Kuhmunen ned til en bilvei omtrent en mil unna. Etter en liten stund var Per Guttorm Kuhmunen trygt plassert inne i et varmt hus.

– Hadde jeg vært alene hadde jeg ikke hatt en sjanse, sier han ettertenksomt og er naturlig nok svært takknemlig for den hjelpa som han fikk på fjellet.

– Pass deg for tilsynelatende trygg is

Vegar Pedersen

Vegar Pedersen i SNO advarer mot tynn is.

Foto: Statens Naturoppsyn

Nå vil han advare mot farlig og sjarmerende is som kan lokke en utpå. Og han får bifall fra Vegar Pedersen i Statens Naturoppsyn (SNO) i Nordland.

– Det har jo ikke vært noe kuldeperiode før nå, så isen er farlig tynn. Den snøen som kom nå isolerer slik at isen ikke har fått bygd seg opp, sier Pedersen.

Der er dermed all grunn til å utvise forsiktighet på islagte vann i den nærmeste perioden. Regulerte vann er ennå åpne og det er mye varme i de vannene som er oppmagasinert, minner han om.

– Det må kjøles ned før vannet fryser og det vil ta en god stund, sier Pedersen.

Statens naturoppsyn advarer mot det som ser ut som tilsynelatende trygg is som kan gi en falsk trygghet til folk på fjellet.

– Selv om isen ser forlokkende ut og man lett kan bli sjarmert av fint føre og fine forhold, så må man huske å være forsiktig, sier Vegar Pedersen.


Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK