Hopp til innhold

Gïeletjiehpies saavreme almetje

Dïhte radtjoes almetje jih gellieh ruevtieh dållesne åtnah. Ij gåessie aablahtåvva gännah.

Joseph Fjellgren

Golme jaepieh Joseph Fjellgren saemiedigkesne barkeme.

Foto: Felicia Löfgren / NRK

Muay thai-mïestere, gïelebarkije, ingenjööre, tjaelije, aehtjie jih öövre murreds kaarre. Numhtie sïjhtem Joseph Fjellgrenen (35) bijre soptsestidh.

Im manne daejrieh gännah mejtie manne naakenem goh Joseph aerebi råekeme, jih manne öövre bååhperem guktie dïhte gaajhke buektehte!

Gïeletjiehpijes kaarre

Aarkebiejjiesne Joseph saemiedigkesne gïelebarkijine barka. Dovne åarjelsamiengïeline jih noerhtesaemiengïeline, juktie Joseph gåabpatjahkh gïelide maahta.

Bene dïhte hov maahta jeatjah ovmessie gïelh aaj.
Vuesiehtimmien gaavhtan jis guessieh saemiedägkan båetieh v.g Spaniaste, dle Joseph pråvhka toelhkestidh.

Jis dah mannem gihtjieh jis maahtam saadth maam barkedh, dle provhkem barre jiehtedh jaavoe, dam maahtam.

Joseph Fjellgren
Joseph Fjellgren

Joseph Fjellgren svïenske mïestere muay thaiesne 2009.

Foto: Privat.

Öövre saavreme almetje

Joseph gaske vijhte jih govhte biejjieh våhkosne saavra. Gellie aejkieh biejjesne. Jeenjemes pråvhka voejedh jih viktijgujmie saavredh.

Dïhte pråvhka aaj roehtedh, mohte männgan juelkiem aktene muay thai gaahtjemisnie leerhkehti idtji maehtieh juelkiem riekteslaakan nuhtjedh. Dellie hijven voejedh.

– Hijven mov juelkese aaj, juktie ij leah dan löövles, Fjellgren buerkeste.

2009 Fjellgren svïenske mïestere muay thaiesne sjidti. Bene daelie ij saavra ihke edtja muay thaiesne gaahtjedh, daelie saavra ihke domtoe tjuara saavredh jih lea ussjedamme akte triathlongaahtjemisnie meatan årrodh: Iron man.

Manne tuhtjem löövles treanadidh, jis ij edtjh gaahtjedh.

Joseph Fjellgren




Geerve luejhtedh

Läjhkan mejtie Joseph ij lea ussjedamme aelkedh gaahtjedh vihth, ij lïjhke maehtieh muay thaiem luejhtedh. Eejehtimmesne Joseph ööhpehtimmie muay thaiesne maanide jih noeride åtna.

Tjihtesegärja tjaaleme

Joseph gellie täjmoeh våhkosne saavra, bene tijjie gujht gååvnese jeatjah aatide aaj. Vuesiehtimmien gaavhtan dïhte akte tjihtesegärja tjaaleme: Föörhkedem, tjearoem.

Tjihtesegärjam lea smaaregen mietie tjaaleme, juktie Joseph säjhta åarjelsmaaregem åarjelsamiengïelesne vaarjeldih.

Gåetesne murriedih

Manne gihtjem maam pråvhka eejehtimmesne darjodh, gosse ij saavra jallh tjaala? Guktie lïegkeste?

Dïhte soptseste saavreme lea akte lïegkestimmievuekie, dle hijven domtoe.
Bene dihte lyjhkoe aaj vijredh, ålkone årrodh jallh bienjine vaetsedh.

Jih daelie gosse aehtjie sjidteme, dle hävvi öövre hijven gåetesne murriedidh!

Saepmien iron man. Joseph Fjellgren. 
Oddasat 16.10.14

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK