Saemiedigkie raerie jååktetje biejjien, Gærhkoe-,øøhpetimmie jih gïehtjedimmie komiteem Stoerredigkesne gaavnedin, gusnie Gaske-Nøørjen saemien skovlen jielemen bijre raarastallin. Nøørjen reereme lea staatebudsjeedten tjirrh, uvtelassem buakteme gusnie vååjnoe, edtjieh Gaske-Nøørjen Saemien skovlem dahpedh.
Gaske-Nøørjen saemien skovlen eejhteghe dåehkie prieviem tjaaleme. Prievesne tjåadtja, daate nåake sjædta daejtie saemien maanide Nordlaantesne jis edtjieh Gaske- Nøørjen saemien skovlem dahpedh.
- Lohkh aaj:
FN maana-konvensjovnem vuestelieh
Dej laantine gusnie aalkoealmetjh, maanaj reaktoe jih jijtsh kultuvrem, jaahkoem jih gielem nuhtjedh. Gaske-Nøørjen saemien skovle daerpies daan åvteste desnie maanah åadtjoeh saemien gïelem, gietevætnoe, beabpmoe jih kultuvre øøhpetimmiem maam eah dah jeatjah daaroen skuvlh maehtieh faaledh. Eejhtege dåehkie tuhtjie, Nøørjen reereme vuestele daam maana konvensjovne tjaalegem 30 .
Kultuvremaahtoem dessieh
Eejhtege dåehkie straavva, dah saemien maanah Nordlaantesne dessieh daam reaktoem jih kultuvremaahtoem skuvlesne åadtjodh. Dihte sjædta jis Gaske-Nøørjen saemien skovlem dehpieh.
Joekoen maahtoe byjreske
Gaske Nøørjen Saemienskovle joekoen maahtoem utnieh jih maajh-øøhpetimmien tjirrh øøhpehtidh. Faagemaahtoem jih gïelealmetjh mij sijhtieh saemien gïelem nænnoestidh. Dah tjåanghkoe våhkoej gaskem åadtjoeh 49 maanah saemien tæjmoeh maajh-øøhpetimmien tjïrrh jih dihte vuesehte jienebh aelkieh saemiestidh. Åarjelsaemien gïele akte dejstie unnemes gïelijste Unescon læstosne.
Beetnegh spååredh
Ellinor Jåma åvtehke Saemiedigkien øøhpetimmiekomitesne meatan jååktetje tjåanghkosne, stoerredigkien ektesne jih tuhtjie dagkeres tjåanghkoe vihkeles.
– Ussjedamme Gaske-Nøørjen saemien skovlem dahpedh, eah maam daejrieh daan skuvlen bijre, man vihkeles åarjelsaemide lea, daesnie 49 learohkh øøhpetimmiem åadtjoeh, Jåma jeahta.
Guktie edtjede daelie barkedh?
– Mijjieh jeahteme tjuerieh, daam aamhtesem bååstede staatenraerijide sedtedh guktie mubpie jaepetje budsjeedteste gaarvene, Jåma jeahta.
Staate sæjhta 3 milljovnh kr spååredh jis saemien skovlem steegkieh jih Jåma tuhtjie daate lea vaenie beetnegh spååredh
–.Eah leah staate gukt akt ussjedamme, guktie edtjieh seamma faaleldahkem daejtie learokidie jeatjah skuvline vedtedh, Jåma jeahta.
Skuvlem beerkedh
Daelie retnoe, edtja staate vihth raarastalledh daan budsjeedten bijre jih Jåma eevtjie gaajhkide tjarke barkedh.
– Eevtjem gaajkide, tjieltide, saemienskovlen ståvroe jih jeatjah eadtjohks almetjh jih tjåanghkoem stoerredigkien politihkere gujmie buektiehtidh. Tjoeveribie daelie ektesne tjarke barkedh jis edtjebe skovlem beerkedh, Jåma jeahta.