Hopp til innhold

- Dorvvoleappot Gaskaijarocka

Diimmá Gaskaijarocka Leavnnjas vásihii navdojuvvot stuorra šlagganfeastan. Dán namas háliidivčče lágideaddjit beassat eret.

Porsáŋggu leansmánni Tarjei Leinan Mathisen, Vera Meyer ja Jann A. Olsen.
Foto: Stian Eliassen

Danne leat lágideaddjit dán jagi ásahan lagabut ovttasbarggu Porsáŋggu gieldda eastadanossodagain ja bolesiiguin. Áigomuš livččii ásahit dorvoleappot riemuid.

Lágideaddjit leat doallan árvvoštallančoahkkima mas riepmonjunnožiid lassin serve bolesat, buohccebiilabargit ja Porsáŋggu gieldda hálddahusbargit. Čoahkkimis mearriduvvui dahkat Gaskaijarocka sihke suohttaset ja dorvoleappot riepmun.

Nu čállá Gaskaijarocka ruoktosiidduinis.

- Olbmot ožžot veahki

Porsáŋggu gielda lea dán jagi ceggemin tealtta riepmogohttenbáikái. Dás galggašedje nuorat oažžut veahki dahje olbmo geainna sáhtášedje háleštit.

Bolesat galget leat maid sakka eanet oidnosis dán jagi riemuin. Gaskaijarocka vávttat galget maid johtilit mannat gaskii jus bohciidit riiddut dahje soabatmeahttonvuođat riemostalliid gaskkas. Olbmot geat menddo garrasit riggerejit biddjojit eret guovllus ja sin festiválapássa duoguštuvvo.

Ahkemearri beassat Gaskaijarockii lea maid loktejuvvon. Dál eai beasa vuollel 18-jahkásaččat riemuide.

Dá leat muhtin doaibmabijut mat galggašedje dahkat Gaskaijarocka sihke suohttaset ja dorvvoleappot festiválan.

Gaskaijarocka lágiduvvo Leavnnjas Finnmárkkus suoidnemánu logát gitta golbmanuppelogát beaivái.

Loga máiddái:

Dán geasi riemut

Publisert

Ártna vuorká

Mer om: Ártna vuorká

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Blir sølvet ditt alltid svart?

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Ođđasat - norsk

    Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen