Hopp til innhold

Frykter for landbrukets framtid

Dersom reindrifta gis eiendomsrett til utmarka i Finnmark kan det utradere landbruksnæringen, tror lederen i Finnmark Bondelag Ola Tangen.

Sau på sommeferie

Sau på beite.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

– Eiendomsretten er så sterk at den næringen som eier arealer kan stenge ute andre som også har behov for de samme arealene, sier Tangen.

Finnmarkskommisjonen skal utrede eiendoms- og bruksrettigheter til det som tidligere var Statens grunn i Finnmark, 96 prosent av landarealet. Stjernøya og Seiland i Vest-Finnmark og Nesseby kommune er de første områdene som kommisjonen skal utrede.

Reinbeitedistriktet som har sommerbeite på Stjernøya har krevd eiendomsrett til hele øya. I Nesseby har reindrifta krevd eiendomsrett til hele kommunen.

LES OGSÅ: Strid om eiendomsrett på Stjernøya

Vil ha like vilkår

Bondelagslederen mener han har grunn til bekymring fordi reindrifta og de som driver med sauedrift i Finnmark stort sett bruker de samme arealene. Tangen foretrekker dagens ordning med at Finnmarks befolkning i fellesskap eier grunnen i fylket gjennom selskapet Finnmarkseiendommen .

– Finnmark Bondelag jobber for at vi på like vilkår skal ha beiterett som i dag, og da blir ingen stengt ute fra sine beiteområder, sier Tangen,

– Sørpå fungerer dette

NRL leder Nils Henrik Sara

NRL leder Nils Henrik Sara.

Foto: Liv Inger Somby

Leder i Norske Reindriftsamers landsforbund, Nils Henrik Sara, mener derimot at Tangen og Finnmark Bondelag bekymrer seg unødig for virkninger av en eventuell dom som gir reindrifta eiendomsrett til grunn i Finnmark. Han viser til at dette går greit sørpå, der mange bruker privat grunn til beite.

– Det utøves jo både sauehold og reindrift på privat grunn i andre områder i Norge, og det er jo i god sameksistens med de som er grunneiere, sier Sara.

Sara påpeker likevel at det uansett kan bli en ny hverdag for veldig mange etter at Finnmarkskommisjonen er ferdig med sine utredninger.

– Jeg tør jo ikke å svare på noe som helst i forhold til hvordan hverdagen da kommer til å bli, sier Sara.

Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)