Hopp til innhold

– Skummelt med et stort Frp

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga frykter at det vil rasere det samiske samfunnet totalt hvis Fremskrittspartiets samepolitikk blir gjennomført.

Ole Henrik Magga
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Scanpix

– Man må selvsagt ta et så stort parti seriøst. Partiet er jo riksdekkende, men mitt håp er like vel velgerne snart vil gjennomskue partiet og forstå at deres politikk ikke er gjennomførbar. Jeg tror at hvis den dagen en gang kommer at Frp kan bestemme her i landet, så tror og frykter jeg at dette hadde skapt store problemer for det samiske samfunnet. Dette kommer til å føre til voldsomme protester. Jeg tror ikke samene lenger vil ta til takke med hva som helst, sier Magga.

Ole Henrik Magga representerte Norske Samers Riksforbund i Sametinget i de to første valgperiodene (1989-1997), og var den første sametingspresidenten. Magga er for tiden språkprofessor ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Samisk som valgfritt sidemål

Det som får Magga til å reagere er Frps mange antisamiske uttalelser i media og partiets antisamiske grunnsyn, som blant annet er skissert i partiets samepolitiske program for valgperioden 2009-2013:

Fremskrittspartiet anser norsk og samisk som likeverdige språk. Likevel er det en forutsetning for en nasjon at folket har en felles språklig plattform. Norsk må derfor være hovedspråket i den norske skole. I kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk bør
imidlertid samisk tilbys som valgfritt sidemål.

Frps samepolitiske program 2009-2013
Klasserom
Foto: Åserud, Lise, Lise Åserud / SCANPIX

– Dette ville bety at det samiske språket kveles totalt. Skolen har lenge vært det stedet hvor det samiske språket står sterkest. Det er først og fremst takket være skolen at samisk har overlevd såpass bra som den har gjort. Men hvis det hadde blitt mindre samiskundervisning på skolen, så ville det samiske språket ha forsvunnet og det ganske fort, advarer Magga.

Språkprofessoren og den tidligere sametingspresidenten frykter at Frps politikk ville ha vært en katastrofe for språket.

– Dette ville også gitt det samiske folk følelsen av at språket ikke har noen verdi. I det samiske samfunnet har vi lenge jobbet for at språket skal kunne utvikle seg. Men alle ordninger som hadde forandret på vilkårene for det samiske språkets overlevelse, ville vært med på å drepe språket, frykter Ole Henrik Magga.

Fremskrittspartiet ønsker ikke at kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk skal gis et generelt pålegg om å benytte samisk språk, men at de selv skal avgjøre om, og i hvilken grad, samisk skal benyttes.

Frps samepolitiske program 2009-2013

– Frp vil styrke språket

Frps sametingsrepresentant Hans J. Eriksen fra Tana deler ikke den tidligere sametingspresidentens fremtidsfrykt. Han tror at partiets politikk tvertom ville styrke det samiske språket.

Hans J. Eriksen (Frp).

Hans J. Eriksen (Frp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg har hele livet jobbet for at det samiske språket skal tas vare på og fremmes. Jeg også selv laget skoleplaner og undervist på samisk, men jeg har alltid understreket at også samiske barn skal lære hovedspråket, altså norsk. Vi skal jo konkurrere med norsktalende om jobber, skoleplasser og lignende. Derfor er det nødvendig for samene å lære seg hovedspråket i landet, forklarer Eriksen.

Eriksen meenr at det også er viktig å ta vare på det samiske språket.

– I vårt parti er det slik at vi også vil ta vare på og fremme det samiske språket, men vi må gjøre dette på en måte at samiske barn ikke skal bli taperne i skolen. Derfor er det nødvendig for dem å lære hovedspråket for at de skal komme seg videre i livet, påpeker Hans J. Eriksen.

Korte nyheter

  • Dálkkádat- ja birasministtar oaivvilda ahte Suopma lea rihkkon ovttasbargošiehtadusa

    Les på norsk.

    – Mu mielas lea duođalaš.

    Nu dadjá Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (Bb) maŋŋá go lea čájehuvvon ahte Suoma bealde Deanu besset luosa bivdit.

    Son muitala ahte Norgga ja Suoma eisseválddit leamaš ovttaoaivilis giddet deanu dalle go deaivvadedje giđđat digaštallat dili.

    Son lea hirpmástuvvan go nu ii leat.

    – Dat lea balddihahtti, ja dan mii čuovvolat suoma eiseválddiiguin, lohká son.

    Ealáhus-, johtolat- ja birasguovddáš Lapplánddas lea addán sierralobiid báikkálaš luossabivdiide Suoma bealde Deanu.

    Sis lea eará oaivil go Bjelland Eriksen:as.

    Guovddáš atná sámi guolástankultuvrra seailluheami hui deaŧalažžan ja lea dan deattuhan iežas árvvoštallamis.

    – Suoma Natural Resources Instituhtta dutkiid dieđuid mielde ii galgga 50 luosa bivdimis luossanálli uhkidit.

    Dan čállá guovddáža guolástusossodaga doaibmi jođiheaddji, Heikki Laitala NRK:i.

    Son oaivvilda ahte sii leat čuvvon bivdonjuolggadusaid, muhto ahte sii leat geavahan árvvošteami.

    Møte i Oslofjordrådet
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • UiT:s eanemus guorus oahpposaji

    Les på norsk.

    UiT - Norgga árktalaš universitehtas (UiT) leat eanemus guorus oahpposajit iežaset oahpuin buot Norgga universitehtain ja allaskuvllain. UiT:s leat ain 72 oahpus guorus sajit.

    Nu čájehit logut Samordna opptak:as.

    51 dáid oahpuin gullet Romssa oahppobáikái. Eará oahput gullet oahppobáikkiide Álttás, Áhkkánjárggas, Bådådjos, Måefies ja Hársttákas.

    Lávvardaga suoidnemánu 20. beaivvi dii. 09.00 rahppo vejolašvuohta ohcat guoros oahpposajiid. Guoros sajiide besset dađistaga ohccit, ja danin berre ge ohcat árrat.

    Leat oktiibuot 501 guorus oahpposaji Norgga universitehtain ja allaskuvllain.

  • Verddečiekčamat álgán

    Dán vahkkoloahpa lágiduvvojit Verddečiekčamat Buvrovuonas.

    21 dievdojoavkku ja 4 nissonjoavkku galget bearjadaga ja lávvordaga čiekčat oktiibuot 76 čiekčama.

    Dát dievdojoavkkut gilvalit:

    Deatnogátte Searat

    Låvan IL

    MÁHKARÁVJU-SIIDA, Marbolon, Mauken

    Reisa JR

    Suolohasat_Joahkonjárga

    Ábborášša

    Fiettar_Sievju

    Hjemmeluft BK

    Lopphavet

    Mowi

    Spiertagáisá_Lágesduottar

    Fávrrosorda

    KOIF

    Kvænangen_Návuotna United

    Mælen Navuotna

    Skuohtanjárga

    Indre Kvænangen

    Lákkonjárga

    Langfjorden

    Rotsund Rangers

    Silvetnjárga

    Dát nissonjoavkkut gilvalit:

    Joahkohágat

    Lákkonieiddat

    Reisajentene

    Áidonat

    Amanda Karoline Jørgensen er med i Verddeturneringen
    Foto: Liv Inger Somby/NRK