Hopp til innhold

Legges ikke ned nå heller

Fremskrittspartiet (Frp) fikk ikke gjennomslag for sin største samepolitiske flaggsak, nemlig at Sametinget skal legges ned.

Sametingets plenum september 2010.

Frps store mål er å få lagt ned samenes eget folkevalgte organ, Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det var Fremskrittspartiets (Frp) sametingsrepresentant, Hans. J. Eriksen, som i går fremmet fremmet forslag om å legge ned Sametinget under tingets plenumssamling i Karasjok.

Hans J. Eriksen

Hans J. Eriksen, Frp.

Foto: NRK

Eriksen ville ha nedleggingen av samenes eget folkevalgte organ som en egen sak på Sametinget, men forslaget fikk bare de tre stemmene fra Frp. Alle andre stemte imot.

Nedleggelse av Sametinget er Frps store samepolitiske fanesak, og partiet gikk i fjor høst til valg på dette fordi partiet hevder det ødelegger forholdet mellom samer og nordmenn. Partiet har tre representanter i Sametinget i inneværende valgperiode (2009-2013).

– Vi mener at det er et overflødig organ, og vil gjerne legge ned hele Sametinget, sier Hans J. Eriksen.

Frps samepolitiske plattform

Fremskrittspartiet ynder å kalle seg for et liberalistisk folkeparti, som bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.

Dette står Frp for i Samepolitikken:

  • ILO-konvensjon nr. 169 er irrelevant som instrument for å regulere forholdet mellom samisk og norsk etnisitet i vårt land.
  • Arbeidet med å sikre samisk kultur bør gjøres gjennom ordinære folkevalgte organer eller organer med utspring fra disse, samt på frivillig basis.
  • Partiet ønsker å nedlegge Sametinget i sin nåværende form, som eget folkevalgt organ.
  • Norsk må være hovedspråket i den norske skole. I kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk bør imidlertid samisk tilbys som valgfritt sidemål.
  • Reindrift må behandles som annen næringsvirksomhet, og partiet vil blant annet gradvis redusere subsidier til reindrift.

Kilde: Frps samepolitiske program 2009-2013 (ekstern lenke)

Korte nyheter

  • Dronnet Sonja galledii riikkaidgaskasaš bázzedahkkiid Bieváin

    Les på norsk.

    Gonagasskiipa lea Nordlánddas dán vahkku. Vuossárgga finai Majestehta Dronnet Sonja gáttis Bieváin ovttas sátnejođiheddjiin Sture Pedersen, čállá Bladet Vesterålen.

    Bieváin galledii son Olgogalleriija, gos čieža riikkaidgaskasaš bázzedahkki barget olles dán geasi. Son rabai ieš galleriija 2015:s.

    Bázzedahkkit ráhkadit iešguhtet bácci mat biddjojuvvojit Kirkeveienii Bieváin, aviissa dieđuid mielde. Geaidnu lea gili boarráseamos.

    Dronnet lea máhccan fas Gonagasskiipii mii lea jođus máttás. Mátki Bieváide lei priváhta, dieđiha gonagasšloahtta.

    Dronning Sonja i Bodø lørdag.
    Foto: Jan Langhaug
  • SG moaitá hattiid girdišiljuin

    Girdišiljuid gávppiin leat menddo alla hattit, oaivvilda stuorradiggeáirras Andreas Sjalg Unneland (SG).

    Mii leat áibbas sorjavaččat dietnasiin, vástida Avinor.

    – Avinor dadjá ahte sii gáibidit gilvonávccalaš hattiid, muhto go bearaš mas leat njealjis šaddet máksit badjel 300 ruvnno njealji bruvssa ja veahá šuhkoláda ovddas, de lea dat njulgestaga «mielaheapme», dadjá Unneland.

    Stuorradiggeáirras háliida ahte aktevrrat árvvoštallet iežaset hattiid, dahje ahte Avinor bidjá garrasat gáibádusaid.

    – Gávppit leat vuoitán jackpota ealáhusa vuorbádeamis go sáhttet bidjat alla hattiid das mii geavatlaččat lea monopola, dadjá son.

    Avinor čállá e-poasttas NRK:i ahte lea SSP fitnodat mii bidjá hattiid gávppiin.

    Point på Bodø lufthavn.

    Reagerer på flyplasspriser: – Vunnet jackpot i næringslivets lotteri

    SV bruker ordene «blodpris» og «monopol» når de omtaler prisene på flyplasser. Avinor sier at de er avhengig av at folk legger igjen penger i kioskene.

  • Andreinntaket til videregående opplæring er klart

    249 søkere har nå fått tilbud om plass ved videregående skoler i Finnmark fylkeskommune etter at andreinntaket er klart, melder fylkeskommunen i en pressemelding.

    Til sammen har nå 2.464 søkere fått tilbud om videregående opplæring i Finnmark fylkeskommune.

    Av de 249 søkerne var det 115 nye ungdomsrettssøkere som fikk tilbud om skoleplass til fylkeskommunale og statlige skoler i Finnmark.

    Det betyr at alle søkere med ungdomsrett nå har fått tilbud om skoleplass.

    I tillegg til søkere med ungdomsrett, har søkere med andre rettstyper også fått tilbud.

    Syv søkere med fullføringsrett har fått tilbud om skoleplass, det samme har 52 søkere med voksenrett og til slutt har også 75 søkere uten rett fått tilbud som skoleplass.

    Alta videregående skole

    Hoved­inntaket til videre­gående opp­læring i Finnmark er klart: En linje skiller seg ut

    De fleste har søkt seg til yrkesfag.