Barfrosten kan komme til å gå hardt ut over sommerens gressavlinger enkelte steder i landet, advarer forskere. Forholdene er verst i deler av Nordland, men også Trøndelag og Nord-Vestlandet er hardt rammet, skriver Nationen.
Med friskt i minne, da mange bønder måtte , ber forskerne bøndene spesielt i Nordland om å være forberedt på lignende.
– Det er litt tidlig å trekke en konklusjon, men barfrost siden slutten av november og tele ned mot 60-70 centimeter bekymrer, sier forsker Levina Sturite ved Bioforsk Nord i Nordland.
- Les også:
- Les også:
Mye regn i januar
Forskeren sier at mens høsten og innvintringen i fjor var normal, ble desember flere grader kaldere enn normalt, før mildværet slo inn på nyåret med mye regn.
– Ettersom regnet kun løste opp telen i de fem øverste centimeterne av jorda, fikk vi store oversvømmelser på en del områder. Jeg er veldig usikker på hvordan plantene vil tåle den situasjonen, sier Sturite.
Varierende i nord
I Troms er det store forskjeller, men per i dag ser det ikke ut til å bli noen reprise av situasjonen for tre år siden. I fylkene sør for Nordland er forskerne mer optimistiske, med forbehold om at resten av vinteren blir mer normal.
Til nå har det vært lange perioder med barfrost.
– Samtidig har det vært perioder med høyere temperaturer, men neppe nok til å avherde gresset, sier forsker Anne Kjersti Bakken ved Bioforsk Midt-Norge.
Tilsvarende meldinger kommer også fra Bioforsks stasjoner på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane.
Råder å spare på fôret
Forsker Vibeke Lind ved Bioforsk Nord råder alle til å følge med på værendringene. I områder med stor risiko for overvintringsskader på enga kan tiltak som kan redusere framtidige problemer, settes i verk allerede nå.
– Den enkelte må naturligvis vurdere utvikling og egen situasjon. Men der man allerede nå frykter isbrann og reduserte avlinger, kan det være lurt å tenke langsiktig fôrplanlegging, sier hun.
Blant tiltakene nevner hun å spare på fôr.
– Mange fôrer langt over dyras vedlikeholdsbehov, noe som i utgangspunktet er bortkastet fôr. De andre tiltakene er innkjøp av grovfôr, fôre med større mengder kraftfôr, og en siste utvei er å redusere buskapen, sier Lind.
