Hopp til innhold

Frifunnet for barnemishandling

Indre Finnmark tingrett har frifunnet legen og barnevernslederen, som var tiltalt for å krenke bevegelsesfriheten til barna.

Indre Finnmark tingrett

Indre Finnmark tingrett frifinner legen og barnevernslederen som var tiltalt for barnemishandling.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Legen var tiltalt for å ha tvunget barna til å sitte på kne med rett rygg i opptil to timer, mens barnevernslederen var tiltalt for å ha unnlatt å forhindre krenkelsen av barna.

Legen forklarte at han brukte denne metoden for at barna skulle lære seg å være ærlige og ta vare på seg selv og hverandre. Han forklarte at dette var gjort i oppdragerhensikt, ut fra erfaringer fra egen oppvekst.

Begge de to tiltalte var ansatt i hver sin kommune i Øst-Finnmark politidistrikt mens de påståtte krenkelsene skal ha skjedd.

Innrømmet å ha brukt metoden

Han forklarte også at metoden ble brukt 5-6 ganger, og at barna aldri måtte sitte på kne i mer enn ti minutter.

Barnevernslederen skal ha mislikt metoden, men det tok en tid før legen selv skjønte at den var upassende.

Barnevernslederen ble da svært sint og opprørt da hun oppdaget at legen fortsatt brukte metoden. Dette medførte at legen også selv kom frem til at oppdragelsesmåten var uakseptabel, og har senere angret på å ha brukt en slik metode.

Det ene barnet forklarte at han på det lengste måtte sitte slik i 3 timer. Mens de to andre av barna forklarte at det varte i ca. 20-30 minutter. I tillegg til at det ikke skjedde mer enn 3-4 ganger.

Begge frifunnet

Aktor la ned påstand om samfunnstjeneste for legen, og betinget fengsel for barnevernslederen. Mens forsvarerne ba om frifinnelse.

Retten mener oppdragelsesmetoden, slik legen erkjenner, er uakseptabel, men siden saken nå anses som foreldet, og retten ikke fant bevismessig grunnlag for bruk av fysisk makt så ble følgende rettens slutning:

«Begge tiltalte skal etter dette frifinnes for tiltalen. I saker om familievold vil det kunne være aktuelt å nedsubsumere forholdet til legemsfornærmelse, eventuelt utilbørlig adferd. Dette er imidlertid straffebud som har en foreldelse på 2 år. Idet retten ut fra beviskravene ikke kan legge til grunn at metoden har vært brukt etter mars 2011, vil forholdet således i dette tilfelle uansett være foreldet. Det er derfor ikke grunn for retten til å gå nærmere inn på spørsmålet i vår sak. Dommen er enstemmig.»

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK