– Kalstad har tidligere jobbet for å få gruvedrift til Kautokeino i Finnmark, sier Berit Marie Eira.
På lørdag kom boka, «Allmenningsressurser i nord – fellesskap og grunnrente». I boka presenteres det forskning som viser at reindrifta i sør er mer lønnsom enn reindrifta nord i landet.
Det er professor og samfunnsforsker, Johan Klemet Kalstad Hætta, og Jan Åge Riseth som står bak forskningen
I forskningen vises det hvordan myndighetene fra og med 1970-tallet utvikler en næringsorientert reindriftspolitikk. Det gjør de gjennom en ny reindriftslov og en reindriftsavtale, etter mønster av jordbruksavtalen.
Reindriftsloven virket etter sin hensikt i sør, men i nord ble den sett på som statlig bremsekloss, heter det i forskningen.
Skapt debatt
Etter at NRK skrev om forskningen i helga, har saken skapt stor debatt på sosiale medier.
Sametingsrådsmedlem, Berit Marie Eira (Flyttsamelista) skjønner ikke hvorfor en slik forskning skulle være aktuell nå. Men hun presiserer at hun ikke vet mer om forskninga enn det som står i NRK-artikkelen.
– Hvorfor var det så viktig å komme med en forskning nå som viser økonomiske forskjeller mellom nord og sør, spør hun.
SAMETINGSRÅD: Berit Marie Eira er medlem av sametingsrådet. Hun representerer Johttisápmelaččaid listu / Flyttsamelista.
Foto: Thor W. Thrane / NRK– Skape inntrykk om for mye rein?
Eira ønsker å vite hva som er motivet til forskningen. Hun er spesielt opptatt av Kalstad Hættas rolle.
– For ti år siden jobbet Kalstad for å få gruvedrift til Kautokeino. Da kommer naturligvis spørsmålet, hvorfor lager han en slik forskning nå, sier hun.
Eira fortsetter:
– Er det for å skape et inntrykk av at det er for mye rein i Finnmark, og at reinflokkene må reduseres, spør hun.
Jobbet for svensk gruveselskap
I 2012 ble Kalstad Hætta valgt som varamedlem i styret i det svenske gruveselskapet Arctic Gold.
Selskapet ønsket å starte opp gruvedrift i Biedjovággi, et område der det tidligere hadde vært gruvedrift.
Det er dette sametingsrådsmedlemmet trekker frem nå ti år etterpå.
– Jeg husker godt hvordan Kalstad prøvde å påvirke reindrifta til å være positiv til gruvedrift, forteller Berit Marie Eira.
Saken skapte mye debatt i kommunen, og politikerne diskuterte frem og tilbake.
I desember 2013 sa kommunestyret i Kautokeino endelig nei til gruvedrift. Det var med et knapt flertall med 10 stemmer mot 9.
Ikke forskning om økonomi
Johan Klemet Kalstad Hætta mener at forskningen først og fremst er for å vise hva slags innvirkning reindriftsloven fra 1978 hadde på næringen.
– Vi viser hvor forskjellig utviklingen i næringen blir i nord og i sør, etter at loven kommer i 1978.
Reintall og økonomi er med på å vise forskjellene.
– Antall rein, antall reindriftsutøvere og tilleggsfôring av rein viser hva som har skjedd i nord og i sør, svarer Kalstad Hætta.
FORSKER: Johan Klemet Kalstad har kalt forskningen «Moderne pastoral reindrift i stabilitet». Den har han skrevet sammen med Jan Åge Riseth, som er mangeårig sjefsforsker ved Norce instituttet, og har doktoravhandling innenfor naturforvaltning.
Foto: Ronald Pulk / NRK– Stor flokk var vanlig før
Berit Marie Eira gir forskerne rett i en ting.
– Før var det vanlig å ha stor flokk her i nord. Men dette har endret seg nå.
Eira påpeker at større flokk medfører mer arbeid og større utgifter.
– Utgifter i forbindelse med drifta har økt voldsomt de siste tiårene, sier hun.
13/11 NRK gjør oppmerksom at en av kildene i saken har nær relasjon til NRK Sápmis direktør Johan Ailo Kalstad, men dette har ikke påvirket redaksjonelle beslutninger i saken.
