Hopp til innhold

Sametingsrådsmedlem raser: – Han har tidligere jobbet for å få gruvedrift til Kautokeino

Sametingsrådsmedlem, Berit Marie Eira, stiller spørsmål rundt motivet til Johan Klemet Kalstad Hættas forskning om reindrifta.

Berit Marie Eira

VIL VITE MOTIVET: Sametingsråd Berit Marie Eira (Flyttsamelista) lurer på hva som er tanken bak Kalstad Hættas forskning.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Kalstad har tidligere jobbet for å få gruvedrift til Kautokeino i Finnmark, sier Berit Marie Eira.

På lørdag kom boka, «Allmenningsressurser i nord – fellesskap og grunnrente». I boka presenteres det forskning som viser at reindrifta i sør er mer lønnsom enn reindrifta nord i landet.

Det er professor og samfunnsforsker, Johan Klemet Kalstad Hætta, og Jan Åge Riseth som står bak forskningen

I forskningen vises det hvordan myndighetene fra og med 1970-tallet utvikler en næringsorientert reindriftspolitikk. Det gjør de gjennom en ny reindriftslov og en reindriftsavtale, etter mønster av jordbruksavtalen.

Reindriftsloven virket etter sin hensikt i sør, men i nord ble den sett på som statlig bremsekloss, heter det i forskningen.

Skapt debatt

Etter at NRK skrev om forskningen i helga, har saken skapt stor debatt på sosiale medier.

Sametingsrådsmedlem, Berit Marie Eira (Flyttsamelista) skjønner ikke hvorfor en slik forskning skulle være aktuell nå. Men hun presiserer at hun ikke vet mer om forskninga enn det som står i NRK-artikkelen.

– Hvorfor var det så viktig å komme med en forskning nå som viser økonomiske forskjeller mellom nord og sør, spør hun.

Berit Marie Eira

SAMETINGSRÅD: Berit Marie Eira er medlem av sametingsrådet. Hun representerer Johttisápmelaččaid listu / Flyttsamelista.

Foto: Thor W. Thrane / NRK

– Skape inntrykk om for mye rein?

Eira ønsker å vite hva som er motivet til forskningen. Hun er spesielt opptatt av Kalstad Hættas rolle.

– For ti år siden jobbet Kalstad for å få gruvedrift til Kautokeino. Da kommer naturligvis spørsmålet, hvorfor lager han en slik forskning nå, sier hun.

Eira fortsetter:

– Er det for å skape et inntrykk av at det er for mye rein i Finnmark, og at reinflokkene må reduseres, spør hun.

Jobbet for svensk gruveselskap

I 2012 ble Kalstad Hætta valgt som varamedlem i styret i det svenske gruveselskapet Arctic Gold.

Selskapet ønsket å starte opp gruvedrift i Biedjovággi, et område der det tidligere hadde vært gruvedrift.

Les også – Viktig å klargjøre rollene

Johan Klemet Kalstad

Det er dette sametingsrådsmedlemmet trekker frem nå ti år etterpå.

– Jeg husker godt hvordan Kalstad prøvde å påvirke reindrifta til å være positiv til gruvedrift, forteller Berit Marie Eira.

Saken skapte mye debatt i kommunen, og politikerne diskuterte frem og tilbake.

I desember 2013 sa kommunestyret i Kautokeino endelig nei til gruvedrift. Det var med et knapt flertall med 10 stemmer mot 9.

Les også Gir opp Norge hvis de får nei

Arctic Gold AB

Ikke forskning om økonomi

Johan Klemet Kalstad Hætta mener at forskningen først og fremst er for å vise hva slags innvirkning reindriftsloven fra 1978 hadde på næringen.

– Vi viser hvor forskjellig utviklingen i næringen blir i nord og i sør, etter at loven kommer i 1978.

Reintall og økonomi er med på å vise forskjellene.

– Antall rein, antall reindriftsutøvere og tilleggsfôring av rein viser hva som har skjedd i nord og i sør, svarer Kalstad Hætta.

Johan Klemet Kalstad Hætta.

FORSKER: Johan Klemet Kalstad har kalt forskningen «Moderne pastoral reindrift i stabilitet». Den har han skrevet sammen med Jan Åge Riseth, som er mangeårig sjefsforsker ved Norce instituttet, og har doktoravhandling innenfor naturforvaltning.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Stor flokk var vanlig før

Berit Marie Eira gir forskerne rett i en ting.

– Før var det vanlig å ha stor flokk her i nord. Men dette har endret seg nå.

Eira påpeker at større flokk medfører mer arbeid og større utgifter.

– Utgifter i forbindelse med drifta har økt voldsomt de siste tiårene, sier hun.

13/11 NRK gjør oppmerksom at en av kildene i saken har nær relasjon til NRK Sápmis direktør Johan Ailo Kalstad, men dette har ikke påvirket redaksjonelle beslutninger i saken.

Korte nyheter

  • Voldhendelser og uro natt til søndag

    Det har vært en travel natt for politiet i Nordland, med flere hendelser rundt om i fylket.

    På Andenes var politiet til stede ved et arrangement i idrettshallen etter melding om to voldshendelser. Politiet gjør undersøkelser i sakene.

    I Narvik ble en beruset og aggresiv mann innbragt til arresten og anmeldt for ordensforstyrrelse. Også i Bodø ble en beryset mann bortvist fra sentrum etter å ha vært i en krangel på et utested.

    I tillegg har politiet stoppet bilister i Brønnøy, Rana og Hadsel, hvor det var mistanke om promillekjøring.

    Politi
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth
  • Statens Vegvesen: Beregn god tid på vei hjem

    Statens Vegvesen ber folk beregne god tid på vei hjem fra vinterferie.

    Søndag morgen er det god trafikkflyt, men trafikkoperatør Hilde Bjørnstad sier til NTB at trafikken trolig vil bli tettere utover ettermiddagen.

    Fjellovergangene er foreløpig åpne og det er fine kjøreforhold de fleste steder i landet.

    – Vi har ikke noen meldinger om spesielle problemer så langt i dag, jeg vil tro at det er rimelig gode forhold på veiene, sier Bjørnstad.

  • Bearrašat háliidit davás

    Olmmošlohku lassána doaibmaguovllus, mii fátmmasta buot suohkaniid Finnmárkkus ja čieža suohkana Davvi-Romssas.

    Báhtareddjiid lohku ja nuvttá mánáidgárddit jorgalahttet eretfárren tendeansa.

    Dat lea vuosttaš geardde, 2018:i rájes, ahte olmmošlohku lassána olles guovllus. 2023:s lassánii olmmošlohku 18 suohkanis 25 suohkanin. Jus ii loga báhtareddjiid ásaheaddjin, de lassánii olmmošlohku 11 suohkanis.

    Ránešis, Gálssas leat mearkkašan čielga lassáneami, go eanet mánáide ohcco mánáidgárdesadji.

    – Mii oažžut eanet ja eanet ohcciid. Ovdáneapmi manná rievttes guvlui, dadjá Gamnes mánáidgárddi jođiheaddji, Tove Eliassen.

    Statistihkalaš guovddášbyrå (SGB) loguid mielde lassánii olmmošlohku Gálssas 66 olbmuin, measta bealli dain ledje báhtareaddjit.

    Olles doaibmaguovllus lassánii olmmošlohku 1064 olbmuin. Seamma áigodagas ásahedje Davvi-Romssa ja Finnmárkku suohkanat 1017 báhtareaddji.

    Dasto lassánii olmmošlohku doaibmaguovllus, vaikko báhtareaddjit eai lohkku mielde.

    Eanas báhtareaddjit leat ukrainalaš nissonolbmot ja mánát.

    UiT - Norgga árktalaš universitehta servodatplánen professor, Nils Aarsæther, oaivvilda ahte lea beare árrat illudit:

    – Leat ovdal leamaš ovdamearkkat gos stuorra báhtareddjiidjoavkkut bohtet Finnmárkui, ja fáhkka leat fas mannan, dadjá Aarsæther

    Gamnes barnehage i Karlsøy : bestyrer Tove Eliassen
    Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK