Forskere tror «reinkannibalisme» kan forårsake CWD-smitte

Bilder av villrein på Langfjella i Sør-Norge uroer forskere.

Mange av reinsdyra har bare stubber igjen av de ellers så staselige gevirene.

Reinsdyrene har nemlig spist opp hverandres gevirer.

Forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) forteller at i enkelte villrein bestander har så mange som 80–90 prosent av simlene helt nedgnagde gevirer.

– Dette var såpass spesielt at det ville vi se nærmere på, sier Strand.

Han kaller dette fenomenet for kannibalisme.

– Vi bruker uttrykket kannibalisme for å skille mellom det å gnage på døde gevir, som jo helt vanlig, og det å gnage ned gevir som har marg i seg og som er på hodet til et annet dyr. Det er så spesielt at det er grunn til å skille det fra det som er kjent ifra før, sier Strand.

Han forklarer at denne formen for gevirgnaging har blitt observert blant villrein på Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke.

Kjent sak i reindrifta

Det at reinsdyr spiser gevir er ikke noe nytt fenomen. Ifølge førsteamanuensis ved Samisk høgskole, Mikkel Nils Sara er dette helt vanlig. Men først når geviret har blitt felt.

– Om våren mister simlene geviret når kalvene blir født. Da kan man se reinen gnage på gevirene som ligger på bakken, sier Sara, som forsker på samisk reindrift ved høgskolen i Kautokeino.

Han forteller at reinen er sugen på mineraler etter en lang og hard vinter, derfor gnager de på de felte gevirene.

Men heller ikke Sara har hørt om rein som spiser hverandres gevirer mens de fortsatt er fast i reinen.

– Det er ganske spesielt, det har jeg ikke hørt om før, sier Sara.

Det har derimot reineier Hans Ole Eira fra Kautokeino.

– Jeg har sett at når reinen ligger om våren så er det noen rein som går rundt og gnager og slikker på de andres gevir. Dette er ikke like vanlig som å gnage på fallgevir, sier Eira.

Som barn hørte han av sin far at reinen spiser gevir fordi den trenger mineraler og kalk, og det er geviret fullt av.

Mineralmangel

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor reinen har begynt å spise av hverandres gevirer, men sier at mineralmangel kan være en årsak.

– Har alle inngrep og forstyrrelser i beiteområdene gjort at dyrene står fastlåst i mer ensartede beiter enn de gjorde før og at det har skapt et mineralbehov, sier Strand.

Han fortsetter:

– Man kan også spekulere i om det her har med stress å gjøre, med det vet vi jo ikke. Lettest er det å tenke at det har med mineral mangel å gjøre, sier han.

Han legger til at dyrenes kondisjon kan spille inn.

Det er mye mindre av gevirgnaging i flokker med rein som har god kondisjon.

Kan forklare hvorfor skrantesyken er blitt smittsom

Ifølge Strand kan fenomenet kobles til skrantesyken (CWD), men det vet de ikke helt sikkert.

I en artikkel på forskersonen.no drøfter forskerne om dette er sannsynlig.

– Dette kan kanskje forklare hvorfor skrantesyken er blitt en overførbar sykdom blant villreinen i Norge, sier Strand.

Han forklarer at skrantesyken kan oppstå spontant i nervesystemet hos hjortedyr slik som hjort og elg. Da er den ikke overførbar til andre og dermed ikke farlig for andre enn selve dyret.

Nå lurer forskere på om skrantesyke blant villrein i Norge har blitt smittsom ved at rein har gnagd på geviret til et sykt dyr, som har hatt et spontant tilfelle av skrantesyken.

– Geviret har blod og beinmarg og nerveceller, på grunn av koblingen til geviret har dette blitt tilgjengelig for andre dyr når de da har gnagd på et slikt gevir, sier Strand som presiserer avslutningsvis at dette bare en teori de har.