Hopp til innhold

Forskere tror «reinkannibalisme» kan forårsake CWD-smitte

Forskere er uroet over at villrein spiser hverandres gevirer. Tror dette kan ha ført til at skrantesyken har spredt seg blant villrein i Norge.

Villrein på Langfjella bekymrer forskere ved å gnage på hverandres gevir.

VILLREIN: I enkelte villreinbestander har opptil 80–90 prosent av simlene nedgnagde gevirer.

Bilder av villrein på Langfjella i Sør-Norge uroer forskere.

Mange av reinsdyra har bare stubber igjen av de ellers så staselige gevirene.

Reinsdyrene i Nordfjella gnager på hverandres gevir.

GNAGD OPP: Geviret til dette levende dyret er blitt gnagd av en annen rein.

Foto: Lars Nesse / NINA

Reinsdyrene har nemlig spist opp hverandres gevirer.

Forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) forteller at i enkelte villrein bestander har så mange som 80–90 prosent av simlene helt nedgnagde gevirer.

– Dette var såpass spesielt at det ville vi se nærmere på, sier Strand.

Han kaller dette fenomenet for kannibalisme.

– Vi bruker uttrykket kannibalisme for å skille mellom det å gnage på døde gevir, som jo helt vanlig, og det å gnage ned gevir som har marg i seg og som er på hodet til et annet dyr. Det er så spesielt at det er grunn til å skille det fra det som er kjent ifra før, sier Strand.

Han forklarer at denne formen for gevirgnaging har blitt observert blant villrein på Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke.

Kjent sak i reindrifta

Det at reinsdyr spiser gevir er ikke noe nytt fenomen. Ifølge førsteamanuensis ved Samisk høgskole, Mikkel Nils Sara er dette helt vanlig. Men først når geviret har blitt felt.

Mikkel Nils M. Sara

IKKE HØRT OM TILFELLER: Førsteamanuensis ved Samisk høgskole, Mikkel Nils Sara har ikke sett eller hørt om noen tilfeller der rein gnager på geviret til levende rein.

Foto: Bente Bjercke

– Om våren mister simlene geviret når kalvene blir født. Da kan man se reinen gnage på gevirene som ligger på bakken, sier Sara, som forsker på samisk reindrift ved høgskolen i Kautokeino.

Han forteller at reinen er sugen på mineraler etter en lang og hard vinter, derfor gnager de på de felte gevirene.

Men heller ikke Sara har hørt om rein som spiser hverandres gevirer mens de fortsatt er fast i reinen.

– Det er ganske spesielt, det har jeg ikke hørt om før, sier Sara.

Det har derimot reineier Hans Ole Eira fra Kautokeino.

Hans Ole Eira

HAR SETT DET: Reineier Hans Ole Eira forteller at han har sett dette fenomenet før.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg har sett at når reinen ligger om våren så er det noen rein som går rundt og gnager og slikker på de andres gevir. Dette er ikke like vanlig som å gnage på fallgevir, sier Eira.

Som barn hørte han av sin far at reinen spiser gevir fordi den trenger mineraler og kalk, og det er geviret fullt av.

Mineralmangel

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor reinen har begynt å spise av hverandres gevirer, men sier at mineralmangel kan være en årsak.

Olav Strand

NORMALT: Forsker Olav Strand vet at det er en kjent sak at reinen spiser gevir, men først etter at de er blitt felt.

Foto: Sindre Skrede / NRK

– Har alle inngrep og forstyrrelser i beiteområdene gjort at dyrene står fastlåst i mer ensartede beiter enn de gjorde før og at det har skapt et mineralbehov, sier Strand.

Han fortsetter:

– Man kan også spekulere i om det her har med stress å gjøre, med det vet vi jo ikke. Lettest er det å tenke at det har med mineral mangel å gjøre, sier han.

Han legger til at dyrenes kondisjon kan spille inn.

Det er mye mindre av gevirgnaging i flokker med rein som har god kondisjon.

Kan forklare hvorfor skrantesyken er blitt smittsom

Ifølge Strand kan fenomenet kobles til skrantesyken (CWD), men det vet de ikke helt sikkert.

I en artikkel på forskersonen.no drøfter forskerne om dette er sannsynlig.

– Dette kan kanskje forklare hvorfor skrantesyken er blitt en overførbar sykdom blant villreinen i Norge, sier Strand.

Villrein

GNAGD NED: Bildet viser hvordan geviret til villreinen er gnagd opp.

Foto: Olav Strand / NINA

Han forklarer at skrantesyken kan oppstå spontant i nervesystemet hos hjortedyr slik som hjort og elg. Da er den ikke overførbar til andre og dermed ikke farlig for andre enn selve dyret.

Nå lurer forskere på om skrantesyke blant villrein i Norge har blitt smittsom ved at rein har gnagd på geviret til et sykt dyr, som har hatt et spontant tilfelle av skrantesyken.

– Geviret har blod og beinmarg og nerveceller, på grunn av koblingen til geviret har dette blitt tilgjengelig for andre dyr når de da har gnagd på et slikt gevir, sier Strand som presiserer avslutningsvis at dette bare en teori de har.

Korte nyheter

  • UiT bruker mye penger på fusk

    UiT Norges Arktiske Universitet har hittil i år brukt 300.000 kroner på å betale advokatene til studenter som anklages for fusk. Det skriver avisa iTromsø. Så mange som 46 studenter ble i følge avisa utestengt fra UiT i fjor for fusk på eksamen, et rekordhøyt antall. De 300.000 UiT foreløpig har brukt, angår utgifter til 22 enkeltsaker. Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener dette er et viktig rettssikkerhetsprinsipp til de det angår.

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Spår at joik erstatter nasjonalsang

    På lørdag ble "Sámi Eatnan Duoddariid" av Nils-Aslak Valkeapää vedtatt som den samiske nasjonaljoiken under Samerådets 22. konferanse i Gällivare. Nå spår litteraturviter Harald Gaski at folk kommer til å bruke joiken som samenes nasjonalsang

    – Jeg har på følelsen at denne joiken kommer til å erstatte Samefolkets sang. Det blir spennende å se hvilken av de som kommer til å høres under feiringen av samenes nasjonaldag om ti år, sier Gaski.

    Sametingets plenumsmøter åpnes alltid med Isak Sabas samefolkets sang. Sametingsrepresentant for flyttsamelista Berit Marie P. Eira forteller at hun ikke er klar for å bytte ut samefolkets sang med nasjonaljoiken.

    – Jeg syns det er veldig passende å starte plenumsmøtet med samefolkets sang, men håper vi ikke kommer til det stadiet at det blir konkuranse mellom joiken og sangen.

  • Ådå girjjevuorkkár Hábmerin

    Bendik Osland Kalsnes Nesoddenis la fássta virgev oadtjum girjjevuorkkárin Ájluovta girjjevuorkán Hábmerin. Duodden la sån skåvllågirjjevuorkkár Hábmera girjjevuorkán ja Knut Hamsun joarkkaskåvlå girjjevuorkán.

    Kalsnes Hábmerij bådij basádismánon åvdep jage ja bargaj dalloj sadjásattjan Hábmera girjjevuorkán.

    Dá giesse l nuora giessebargo tjadá The Quartz Corpan mállim ja divvom girjjevuorkáv Ájluovtan.

    Dav tjálla Nuorttasáltto avijssa.