Hopp til innhold

Forsker: Fosen saken favner bredt politisk

– Jeg ser at Fosen saken favner veldig bredt politisk. En ting er at den trekker inn folk som kanskje ikke nødvendigvis var så politisk engasjert i utgangspunktet, men man ser også at den favner bredt og partigrense-kryssende innad i samisk politikk.

Det forklarte forsker Mikkel Berg-Nordlie da han i dag vitnet under behandlingen av Fosen-saken i Oslo tingrett.

– Det er på det rene at det største partiet på Sametinget, NSR (Norske Samers Riksforbund) er engasjert i saken, men man ser også at deres største rival på Sametinget, Arbeiderpartiet, har hatt samme linja med at høyesterettsdom skal respekteres, og har kritisert sin egen regjering ganske kraftig.

Også det største opposisjonspartiet, Nordkalottfolket, selv om de har hatt kritikk til andre deler av saken, har vært tydelig offentlig på at høyesterettsdommen skal respekteres, og at demonstrantene fortjener honnør for at de har skapt fortgang i saken, og tvunget frem, som de sier, en beklagelse, forklarte han videre.

– Når det krysser de partiskillene, så har man en god indikator på at det her favner utrolig bredt i det samiske samfunnet, konkluderte Berg-Nordlie.

Dommer Kim Heger ba Berg-Nordlie si litt om engasjementet for Fosen-saken, sammenlignet med Alta-saken.

– Det er i utgangspunktet vanskelig å sammenligne noe som foregikk fra 1968 til 1982, og noe som foregikk i ett år. Men Altasaken bygde seg langsomt opp over en lang periode, til den førte til stiftelsen av Folkeaksjonen. Da var det vel rundt 80 lokallag rundt om landet.

– Fosen saken hadde ett år på seg. Men ut ifra det så vil jeg si at den mønstret veldig raskt, og veldig mye. Den preget hele den norske offentlige debatten og hele den samiske samfunnsdebatten.

– Det var store mengder mennesker som transporterte seg selv til Oslo, som deltok i demonstrasjoner og på andre måter bidro, forklarte han i Oslo tingrett.

Mikkel Berg-Nordlie
Foto: Johan Ante Utsi

Korte nyheter

  • Det er mulig å lære av urfolkene

    Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen åpnet Oslo Tropical Forest Forum konferansen med en tale. Han sier at konferansen arrangeres i Oslo fordi Norge har gjort et stort arbeid lenge for å jobbe sammen med viktige partnerland for å ta bedre vare på verdens regnskog.


    – Det er et stort oppdrag vi deler i fellesskap, som handler om å redusere avskoging, men som òg handler om å gi urfolks rettigheter en bedre status enn de har hatt i mange dager, sier Bjelland Eriksen til NRK Sápmi.


    Ifølge Bjelland Eriksen har Norge alltid vært opptatt av urfolks rettigheter, og at urfolk har brukt naturen bærekraftig i tusenvis av år, som er utfordringen i dagens samfunn.


    – Det er at vi ikke klarer å bruke naturen bærekraftig sånn som vi lever i våre samfunn i dag. Der kan vi absolutt lære av urfolks erfaringer og kunnskap i det arbeidet som vi må få til for å få til en veldig klar plan.

    Oslo Tropical Forest forum er en konferanse som arrangeres annethvert år der formålet er å diskutere tiltak og nye løsninger for regnskogvern.

  • Sáhttá oahppat álgoálbmogiin

    Dálkkádat- ja birasgáhttenministtar Andreas Bjelland Eriksen rabai Oslo Tropical Forest Forum konferánssa sártniin. Son dadjá ahte konferánsa lágiduvvo Oslos danin go Norga guhká lea bargan guoibmeriikkaiguin vai buorebut fuolahat máilmmi arvevuvddiid.

    – Lea stuorra bargu maid mii juogadat ovttas. Lea sáhka vuovddehuhttima geahpideames, muhto mas maiddái lea sáhka addit álgoálbmogiid vuoigatvuođaide buoret stáhtusa go dat mii lea leamaš, dadjá Bjelland Eriksen NRK Sápmái.

    Bjelland Eriksen dadjá ahte Norga lea álo beroštan álgoálbmogiid vuoigatvuođain, ja ahte álgoálbmogat leat duháhiid jagiid geavahan luonddu ceavzilit, mii lea otná servodaga hástalus.

    – Mii eat nagot geavahit luonddu ceavzilis vugiin nu go mii eallit otná servodagas. Das mii áibbas sihkkarit sáhttit oahppat álgoálbmogiid vásáhusain ja máhtus dan barggus maid mii fertet čađahit vai oažžut hui čielga plána.

    Oslo Tropical Forest forum lea konferánssa mii lágiduvvo juohke nuppi jagi man ulbmil lea digaštallat doaibmabijuid ja ođđa čovdosiid arvevuovdegáhttemii.

    Andreas Bjelland Eriksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Sámediggi vuolggaha ášši stáhta vuostá

    Les hele saken på norsk her.

    Sámediggeráđđi lea otne mearridan vuolggahit ášši stáhta vuostá Hámmárfeasta LNG (Muolkkuid) elektrifiserema mearrádusa dihte. Dan čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    – Mii oaivvildit ahte Muolkkuid-mearrádusa sáhttá digget rievttálaččat go ii leat doarvái čielggaduvvon iige konsulterejuvvon, ja de leat dábálaš áššemeannudannjuolggadusat rihkkojuvvon. Das lea sáhka riektesihkarvuođas areálahálddašeamis Norggas, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Preassadieđáhusas čállet ahte sámediggeráđđi lea dieđihan ahte Muolkkuid-mearrádus ferte rievdaduvvot. Dan ii oaivvil ráđđi ahte stáhta lea árvvusatnán ja danne eai leat leamaš makkárge politihkalaš proseassat Muolkku-mearrádusa váikkuhusaid birra.

    – Go lea riidu maid ii sáhte politihkalaččat čoavdit, de lea áibbas lunddolaš mannat duopmostuoluide čoavdit dan, lohká sámediggepresideanta.