Hopp til innhold

Ute i hardt vært

Det danske formannskapet for FNs klimatoppmøte er i hardt vær. Sent torsdag kveld forlot sjefforhandleren for ulandene møtet i sinne.

Connie Hedegaard

Connie Hedegaard på talerstolen.

Foto: Keld Navntoft/Scanpix/Reuters

– Tingene går ikke godt, sier sjefforhandleren for G77-landene, som representerer 134 utviklingsland under klimaforhandlingene i København til dansk TV2 News.

– Ødelagt av dårlige intensjoner

Sudaneseren Lumumba Stanislaus Di-Aiping forlot sent torsdag kveld i vrede et timelangt møte med det danske formannskapet.

På vei ut fra møtet rettet han en skarp kritikk mot Danmark, som han beskylder for at kjøre klimatoppmøtet i senk.

– Denne konferansen blir etter all sannsynlighet ødelagt av dårlige intensjoner hos noen personer, sier Di-Aiping til TV2 News, uten at han ønsker at gå nærmere i detaljer.

Vil ikke kommentere

På spørsmål om hva han mener at den danske regjering har gjort, ville han kun svare:

- Ikke særlig mye godt.

Toppmøteminister Connie Hedegaard (K) har ingen kommentarer til saken, erfarer TV2 News. Blant medlemslandene i G77 er Kina og Argentina.

Ulandene har tidligere kritisert det danske formannskapet for å ha sviktet sitt ansvar som nøytral vært ved klimakonferansen i København.

Hemmelig avtale med rike land

– Deres statsminister har valgt å beskytte de rike landene. Det er ikke i orden, sa Lumumba Stanislaus Di-Aping til politiken.dk for få dager siden.

Hans angrep kom etter at den britiske avisen The Guardian tidligere i uken offentliggjorde et avtaleutkast, som ifølge avisen er det danske værtsskapets bud på en avtale.

Utkastet legger opp til at ulandene skal påta seg bindende avtaler om å redusere CO2, hvilket de ikke har gjort ifølge Kyoyoaftalen, som hittil er gjeldende.

Dessuten skal Verdensbanken og ikke FN kontrollere strømmen av penger, som overføres fra rike til fattige land. Dermed vil ulandene kun få penger fra de industrialiserte landene, hvis de forplikter seg til en rekke klimamål.

Korte nyheter

  • Åarjelsaemien healsoeviermie orre åejvie åådtjeme

    Måantan Åarjelsaemien healsoeviermie sijjen jaepietjåanghkoem Tråantesne utnin.

    Dellie nænnoestin Johan Inge Greff Åarjelsaemien healsoeviermien orre åejvie sjædta.

  • Planen om nye erstatningsbygg er satt på vent

    Stortinget vedtok i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten i psykisk helsevern.

    – Likevel ser vi at Helse Nord bygger ned. Blant annet ved å foreslå nedlegging av døgnbehandling ved de distriktspsykiatriske sentrene i Troms og Finnmark, og det er liten fremdrift i arbeidet med å bygge et nytt UNN-Åsgård for pasienter innen psykisk helsevern og rus.

    Det sa Erlend Svardal Bøe (H) i helse- og omsorgskomiteen under Stortingets spørretime i dag.

    – Nye erstatningsbygg for UNN Åsgård er en prioritet på planen over fremtidige investeringer i Helse Nord, sier Jan Christian Vestre (Ap), helse- og omsorgsminister.

    På grunn av økonomiske utfordringer er dette prosjektet satt på vent.

    Styret i Helse Nord har godkjent å etablere et midlertidig modulbygg på Åsgård for å øke kapasiteten. De har også satt av midler til vedlikehold av byggene på Åsgård, for å redusere driftsrisikoen fram til et nybygg blir realisert, sier Vestre.

    UNN Åsgård
    Foto: Eirik Hind Sveen / NRK
  • Mener totalmengden av tapt areal er for stor

    Planen med mengden av nedbygging framover i tillegg til mengden areal som allerede er bygd ned er alt for stor, sier Andreas Bjelland Eriksen (A), klima- og miljøminister under Stortingets spørretime i dag.

    – Mitt mål er ikke først å fremst å stoppe det gjennom å sette ned foten. Vi skal legge til rette for at vi fremdeles kan ha utvikling av lokalsamfunnene våre, men på en måte som sikrer naturen og dermed planlegge på en måte som sørger for at vi tar vare på den naturen vi har, sier Eriksen.

    Sofie Marhaug (R) i energi- og miljøkomiteen stiller seg kritisk til målet å fortsette utbygging mens man tar vare på naturen, og viser til Miljødirektorates rapport som viser at tapet av areal i utbyggingsplanene framover er like stort som landets 100 største innsjøer.

    – Det er en politisk livsløgn at det går ann å ta vare på naturen samtidig som vi bygger den ned, sier Marhaug.