Hopp til innhold

FN-rapportør vil ha oljefondet ut av omstridt oljerørprosjekt i USA

New York (NRK): Den norske statens oljefond er fortsatt deleier i Dakota Access oljerørledningen med sin investering verdt 11,6 milliarder kroner.

FNs spesialrapportør Victoria Tauli-Corpuz

FNs spesialrapportør Victoria Tauli-Corpuz sier hun ikke kan forstå hvorfor den norske statens oljefond fortsatt støtter Dakota Access oljerørledningen, mens andre norske finansinstitusjoner har trukket seg fra prosjektet.

Foto: Åse Pulk / NRK

Victoria Tauli-Corpuz er FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter og torsdag fikk hun siste oppdatering om det som skjer i Nord-Dakota med den omstridte oljerørledningen Dakota Access.

Den norske statens oljefond har en investering verdt 11,6 milliarder norske kroner, etter at fjorårets avkastning på investeringen ble 800 millioner kroner.

Standing Rock på FN-møte

Disse to ungdommene fra Standing Rock hadde møtt opp da FNs permanente forum for urfolkssaker denne uken behandlet Dakota Access oljerørledningen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

FN-spesialisten anbefaler fondet å trekke seg fra prosjektet fordi det bryter det lokale urfolkets rettigheter.

NRK har i kveld forsøkt å få en kommentar fra oljefondet gjennom Norges Bank Investment Management. Kommunikasjonssjef Thomas Sevang svarer dette via e-post:

– Det er det uavhengige Etikkrådet, oppnevnt av Finansdepartementet, som ser på den saken. Jeg må nesten henvise deg til dem i denne saken.

– Urfolk ikke blitt konsultert

Tusenvis av mennesker over hele USA har protestert mot byggingen av Dakota Access oljerørledningen – både før og etter at Donald Trump tiltrådte som president.

Trass i motstanden har Trump bestemt at oljerørledningen skal strekkes gjennom Standing Rock lakotafolkets hellige landområder og under drikkevannsreservoaret deres.

– De har virkelig ikke blitt konsultert om det som setter rørledningen i deres vannområde. Så, det har egentlig ikke konsultert dem på den riktige måten, så samtykke har egentlig ikke blitt oppnådd. Det er et viktig brudd på deres rett, påpeker Tauli-Corpuz overfor NRK.

Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Copuz møtte NRK Sápmis TV-team utenfor FN-bygningen i New York i går.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

FN-rapportøren er også bekymret for den unødvendige voldsutøvelsen som skjedde i forbindelse med vinterens protest mot oljerørledningen.

– For det andre, selvfølgelig, har vi også sett en militarisering av stedet når de har sendt alle sikkerhetsvaktene og militæret for å fjerne leirene, sier hun.

– Ikke gitt opp

LaDonna Brave Bull Allard var med på å starte protestleiren i Nord-Dakota, der demonstranter for et år siden begynte kampen for å hindre anleggsmaskinene i å gjøre jobben sin.

Nå er leiren ryddet, men hun har ikke gitt opp.

– Vi har bare nettopp begynt å stå imot. Vi vil fortsette å stå imot. Det er ennå ingen olje i rørledningen. Vi fortsetter med våre bønner. Bevegelse vår er verdensomspennende nå, og vi vil fortsette å vise sivil ulydighet, sier Allard.

LaDonna Brave Bull Allard

LaDonna Brave Bull Allard har ikke gitt opp kampen og sier at det er mange som akter å fortsette motstanden mot oljerøret.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Nesten alle norske finansinstitusjoner har trukket seg ut av Dakota Access-prosjektet. Bare statens oljefond er blitt igjen med sine 11,6 milliarder kroner.

– Jeg tror de må revurdere avgjørelsen hvis oljerørledningen bryter med urfolks rettigheter og forurenser miljøret deres. Jeg mener det er et tungtveiende argument for at Statens pensjonsfond ikke skal finansiere denne typen utvikling, sier Victoria Tauli-Corpuz.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK