Hopp til innhold

Første FN-rapport om samenes situasjon

FNs første rapport om samenes situasjon i de nordiske landene offentliggjøres på Universitet i Tromsø torsdag 13. januar.

FNs spesialrapportør James Anaya

FNs spesialrapportør James Anaya var i Sápmi i april i fjor.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter James Anaya rapporterer til FNs menneskerettighetsråd om urfolkenes situasjon i Verden. Hvert år utarbeider han en rapport om situasjonen for urfolk i utvalgte land, og gir anbefalinger til myndigheter og andre aktører om håndtering av urfolkssaker.

Denne gang er det samenes situasjon i Norge, Sverige og Finland. I dag foreligger rapporter om urfolkssituasjonen i Mexico, Chile, Guatemala, Filippinene, Colombia, Canada, New Zealand, Sør-Afrika, Ecuador, Kenya og Nepal.

Store forventninger

Det er knyttet store forventninger til rapporten.

Høyesterettsjustituarius Carsten Smith sier at FNs spesialrapportør har en viktig røst når det gjelder urfolks rettigheter, og det vil være av stor betydning om han tar stilling til utredningen fra Kystfiskeutvalget.

– Kystfiskeutvalget mener at samer bosatt langs kysten i Finnmark har en rett til fiske i havet etter folkeretten, og det vil være viktig for denne saken om FNs spesialrapportør tar stilling til dette spørsmålet, sier Smith i en pressemelding.

Presentasjonen av rapporten skjer via videokonferanse på Universitet i Tromsø torsdag 13. januar. Førsteamanuensis Øyvind Ravna ved Det juridiske fakultet vil være ordstyrer under presentasjonen.

– I den foreløpige rapporten sier spesialrapportøren at det vil kreve politisk vilje og hardt arbeid av de nordiske statene for å rette opp den skade samene ble påført gjennom diskriminering og assimilasjons-politikken. I lys av dette er det spennende å se hvilke anbefalinger han vil komme med på torsdag.

Foreløpig rapport fra FNs spesialrapportør om samenes situasjon.

– Stor ære for UiT

– Det er en stor ære for Universitetet i Tromsø at FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, James Anaya, offentliggjør den første rapporten om samenes situasjon i de nordiske landene nettopp her. Vi har et sterkt ønske om at UiT er arena for urfolksdebatt og samfunnsutvikling, uttaler rektor ved UiT, Jarle Aarbakke.

Korte nyheter

  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.