– Det vi vil prate om i dag er statusen til Sametinget i Sverige. Vi er jo en statlig myndighet, og på den måten ligger vi helt og holdent under den svenske regjeringens retningslinjer og regler. Dette betyr at vi ikke har noen som helst eget mandat til selvbestemmelse og det er er problem, sier styreordfører Sara Larsson (Min Geaidnu) i Sametinget i Sverige.
Hun og visepresident Laila Susanne Vars (Árja) i Sametinget i Norge mener at samisk selvbestemmelse er det viktigste temaet for Samisk parlamentarisk råd når de i kveld møter FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, James Anaya.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Regjeringen bestemmer
Larsson mener at det største problemet med dagens samepolitikk i Sverige er regjeringen bestemmer alt det som skjer i Sametinget.
– Vi vil jo at Sametinget skal på en måte få større rett til selvbesttemelse. Sametinget skal være et organ for selvbestemmelse innenfor den svenske staten, og ikke bare en myndighet som den er i dag, forklarer Sara Larsson.
Styreordføreren har imidlertid problemer med å forklare presist hvordan hun kunne tenke seg at denne selvbestemmelsesretten skal fungere i praksis.
– Hvordan det eksakt skal organiseres kan jeg ikke svare på i dag, men vi vil jo at Grunnloven i Sverige skal slå fast denne selvbestemmelsesretten. Det skal stå i Grunnloven at Sametinget har en funksjon, og at det med samisk selvbestemmelse reguleres i Grunnloven, sier Larsson.
– Akkurat samme situasjon i Norge
Visepresidenten i Sametinget i Norge, Laila Susanne Vars, er enig med Larsson i at samisk selvbestemmelse er et viktig tema å ta opp med FNs spesialrapportør.
– Situasjonen i Norge er akkurat den samme som i sametingene i Sverige og Finland. Selv om vi har en bedre økonomisk situasjon enn det sametingene har i de to andre landene, så har vi også en svært liten mulighet til å påvirke politisk i saker som spesielt angår samene, sier Vars.
Også hun mener at sametingene i realiteten har minimal selvbestemmelse.
– Selvbestemmelse betyr for sametingene at i hvor stor grad de skal kunne bestemme over egne saker. Vi vil ha et klart svar fra regjeringene om de vil at sametingenes reelle innflytelse skal økes og i hvilke deler av samfunnet dette skal gjelde. Vi kommer til å understreke ovenfor spesialrapportøren at de nordiske regjeringene ikke har prioritert å følge internasjonale konvensjoner, hvor selvbestemmelse er en viktig del, påpeker Laila Susanne Vars.
Ny leder i SPR
Samarbeidsorganet for de tre nordiske sametingene, Samisk parlamentarisk råd (SPR) har på sitt møte valgt presidenten i Sametinget i Finland, Klemetti Näkkäläjärvi, som ny leder. Han overtar ordførerklubben etter Sara Larsson.
SPR ha to særlig viktige saker de vil prioritere i nær fremtid. Disse sakene er ratifiseringen av nordisk samekonvensjon og å legge premissene for en felles klimapolitikk.
– Vi håper at forhandlingene om en nordisk samekonvensjon skal starte innen kort tid, håper Sara Larsson.