Hopp til innhold

Tar opp samisk selvbestemmelse

Samisk parlamentarisk råd vil drøfte samisk selvbestemmelse med FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter.

Sara Larsson

Styreordfører Sara Larsson (Min geaidnu).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det vi vil prate om i dag er statusen til Sametinget i Sverige. Vi er jo en statlig myndighet, og på den måten ligger vi helt og holdent under den svenske regjeringens retningslinjer og regler. Dette betyr at vi ikke har noen som helst eget mandat til selvbestemmelse og det er er problem, sier styreordfører Sara Larsson (Min Geaidnu) i Sametinget i Sverige.

Hun og visepresident Laila Susanne Vars (Árja) i Sametinget i Norge mener at samisk selvbestemmelse er det viktigste temaet for Samisk parlamentarisk råd når de i kveld møter FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, James Anaya.

– Regjeringen bestemmer

Larsson mener at det største problemet med dagens samepolitikk i Sverige er regjeringen bestemmer alt det som skjer i Sametinget.

James Anaya

FNs spesialrapportør James Anaya.

Foto: NRK

– Vi vil jo at Sametinget skal på en måte få større rett til selvbesttemelse. Sametinget skal være et organ for selvbestemmelse innenfor den svenske staten, og ikke bare en myndighet som den er i dag, forklarer Sara Larsson.

Styreordføreren har imidlertid problemer med å forklare presist hvordan hun kunne tenke seg at denne selvbestemmelsesretten skal fungere i praksis.

– Hvordan det eksakt skal organiseres kan jeg ikke svare på i dag, men vi vil jo at Grunnloven i Sverige skal slå fast denne selvbestemmelsesretten. Det skal stå i Grunnloven at Sametinget har en funksjon, og at det med samisk selvbestemmelse reguleres i Grunnloven, sier Larsson.

– Akkurat samme situasjon i Norge

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Visepresidenten i Sametinget i Norge, Laila Susanne Vars, er enig med Larsson i at samisk selvbestemmelse er et viktig tema å ta opp med FNs spesialrapportør.

– Situasjonen i Norge er akkurat den samme som i sametingene i Sverige og Finland. Selv om vi har en bedre økonomisk situasjon enn det sametingene har i de to andre landene, så har vi også en svært liten mulighet til å påvirke politisk i saker som spesielt angår samene, sier Vars.

Også hun mener at sametingene i realiteten har minimal selvbestemmelse.

– Selvbestemmelse betyr for sametingene at i hvor stor grad de skal kunne bestemme over egne saker. Vi vil ha et klart svar fra regjeringene om de vil at sametingenes reelle innflytelse skal økes og i hvilke deler av samfunnet dette skal gjelde. Vi kommer til å understreke ovenfor spesialrapportøren at de nordiske regjeringene ikke har prioritert å følge internasjonale konvensjoner, hvor selvbestemmelse er en viktig del, påpeker Laila Susanne Vars.

Ny leder i SPR

Klemetti Näkkäläjärvi

Klemetti Näkkäläjärvi.

Foto: Sametinget i Finland

Samarbeidsorganet for de tre nordiske sametingene, Samisk parlamentarisk råd (SPR) har på sitt møte valgt presidenten i Sametinget i Finland, Klemetti Näkkäläjärvi, som ny leder. Han overtar ordførerklubben etter Sara Larsson.

SPR ha to særlig viktige saker de vil prioritere i nær fremtid. Disse sakene er ratifiseringen av nordisk samekonvensjon og å legge premissene for en felles klimapolitikk.

– Vi håper at forhandlingene om en nordisk samekonvensjon skal starte innen kort tid, håper Sara Larsson.

Korte nyheter

  • Váldon lobihis dronagirdimis

    Politiiját dollejedje olggos go ožžo dieđu das, ahte olmmoš lei girdimin dronain Telegrafbuktas Romssas.

    Telegrafbukta lea dakkár guovllus Romssa gieddas gos ii leat lohpi girdit dronain.

    Politiijat gávdne dronapilohta dan botta go drona lei áimmus. Drona fertii seaivut ja lea duoguštuvvon. Dál leat politiijat ásahan ášši dán dáhpáhusa vuođul.

    Nærbilde av drone
    Foto: Eirik Haukenes / NRK
  • Boazonjuovahat gáibida Rema 1000 fitnodagas miljonbuhtadusa

    Reinslakteriet AS, ovddeš Min Boazu, lea váidán Rema 1000 fitnodaga ja gáibida sis unnimuasat 28 miljon ruvnnu buhtadussan massán dietnasa ovddas.

    Giđđat 2021 álggahuvvui soahpamuš Reinslakteriet AS (ovddeš Min Boazu) ja Rema 1000 gaskkas, mii galggai bistit vihtta jagi.

    Soahpamuša mielde galggai Reinslakteriet AS oažžut 12 proseantta dietnasa. Rema 1000 galggai oastit njuovahagas 17.500 bohcco jahkái.

    Rema 1000 celkkii eret soahpamuša jo skábmamánus 2022. Sin čilgehus lei ahte «soahpamuš rihkkojuvvui» ja «njuovahaga heajos ekonomalaš dilli».

    Dál gáibida Reinslakteriet AS buhtadusa.

  • Konkursbegjæring mot Reinslakteriet

    Få dager etter det ble kjent at Reinslakteriet AS krever erstatning av Rema 1000, meldte avisa iFinnmark at Industrikulde AS begjærer Reinslakteriet AS konkurs.

    – Konkurs begjæres på grunn av at man har uoppgjort krav i størrelsesorden 1,8 millioner kroner, som ikke er betalt, sier advokat Ingar Nordmo Olsen som representerer Industrikulde AS.

    Industrikulde AS har levert tjenester som fryserom og service på kjøle- og fryseanlegg. Den første ubetalte fakturaen er fra høsten 2022, og Industrikulde har gitt flere varsler om tilbakebetaling.

    – Det er fortsatt ikke gjort opp, og da har man valgt å begjære selskapet konkurs, sier Olsen.

    Konkursbegjæringen vil behandles 28. mai i Nord-Troms og Senja tingrett.

    NRK har ikke lyktes å få svar fra Reinslakteriet, men til iFinnmark forteller styreleder i Reinslakteriet AS, Lasse Johnsen Kvernmo, at han stiller seg uforstående til konkursbegjæringen.

    Min Boazu - rein skav
    Foto: Dan Robert Larsen