Hopp til innhold

Skuffet over FN-rapportøren

Nina Afanasjeva i Kola sameforening er skuffet over at FN-rapportøren for urfolkssaker ikke tar med de russiske samene i sin rapport.

Nina Afanasjeva

Nina Afanasjeva i Kola sameforening.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

FNs spesialrapportør for urfolksspørsmål, James Anaya, er nå på besøk i Rovaniemi for å forberede sin rapport om menneskerettighetssituasjonen til samene, men de russiske samene kommer ikke til å omfattes av denne rapporten.

Nina Afanasjeva er på møtet i Rovaniemi som representant for Kola sameforening, og hun er skuffet.

– Det er trist for oss. Vi har snakket om sakene våre på møtet til Samisk parlamentarisk råd (SPR). Samiske rettigheter er et spørsmål som berører alle samene i hele Sápmi. Derfor er det trist at de sakene vi tar opp ikke kommer med i spesialrapportørens rapport, sier en tydlig skuffet Afanasjeva.

– Lite rettigheter

Det bor omkring 2000 samer på Kolahalvøya i Russland, og de ligger langt etter når det gjelder rettighetene det snakkes om på møtet i Rovaniemi. Kolasamene har ikke sitt eget parlament, deres språk er sterkt truet og landrettighetene deres er svake.

FNs spesialrapportør James Anaya

FNs spesialrapportør James Anaya.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Afanasjeva og de andre representantene for samene på Kolahalvøya var ikke tilstede da de samiske representantene i går la frem sine saker for FNs spesialrapportør for urfolksspørsmål James Anaya. De skal istedet legge frem sine saker i et eget møte med Anaya i dag.

– Jeg vil fortelle til Anaya at vi jobber med å få etablert et eget parlament for samene på Kolahalvøya. Dette er veldig vanskelig for oss, fordi våre myndigheter motsetter seg slike planer, sier Nina Afanasjeva.

Spesialrapportøren har imidlertid ingen plikt til å ta med dette i sin endelige rapport, fordi Russland ikke er med i denne rapporteringsprosessen slik Norge, Sverige og Finland er.

James Anaya sier at han har møtt representanter for urfolk i Russland, men han gir ingen kommentarer om sine konklusjoner før han legger frem en rapport fra møtet.

Korte nyheter

  • Eanet jávkan vuođđoskuvllas maŋŋel pandemiija

    Vuođđoskuvlla ohppiid jávkan lea lassánan maŋŋel koronapandemiija. Oahpahusdirektoráhta logut čájehit ahte 10. luohkká oahppit jávkan lea gaskamearálaččat lassánan 30 proseanttain.

    Logut leat vižžon direktoráhta našunála statistihkas.

    Ovdal pandemiija jávke logát luohkát oahppit guhtta beaivvi (mediánaárvu), ja dát lohkku lea lassánii diibmá gávcci beaivái. čállá Klassekampen.

  • Færre nordlendinger mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet

    Det viser en undersøkelse gjort av bankene i SpareBank 1-alliansen.

    To år på rad har de undersøkt holdninger og handlinger knyttet til bærekraft blant kommuner, bedrifter og privatpersoner i hele Norge.

    Totalt har 6089 privatpersoner, 1718 bedriftsledere og totalt 253 av landets 357 kommuner svart på ulike undersøkelser, og undersøkelsen for Nord-Norge er nå tilgjengelig hos Kunnskapsbanken Nord-Norge.

    Sammenlignet med i fjor er det færre nordlendinger som mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet. Imidlertid tar mange av innbyggerne i Nord-Norge utfordringene knyttet til klima og miljø på alvor, og mange gjør også tiltak i hverdagen for å redusere sitt eget klimaavtrykk.

    Nesten seks av ti nordlendinger er enige i FNs klimapanels konklusjon om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte.

    Det er likevel «bare» fire av ti som mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Dette er en nedgang fra i fjor, da drøyt fem av ti mente at eget forbruk har en betydning for klimaendringene.

    Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge er innbyggerne i nord litt mindre bevisste på at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene.

    Lokkøya i Bø.
    Foto: Jan-Helge Andersen
  • Girdišiehtadallamat: Soabadeapmi badjeláiggis

    Loga dárogilli.

    Bálkášiehtadallama soabadanáigemearri gaskal Fellesforbundet ja NHO luftfart dievai gaskaija.


    Soabadeapmi dáhpáhuvvá dál badjeláiggis, duođašta Carl Petter Martinsen, Riikkasoabaheaddjis.

    – Dat lea boastut dadjat ahte ii leat leamaš makkárge ovdáneapmi. Muhto lea ain ollu mii lea váile. Šiehtadallama ollislašvuohta lea hui deaŧalaš goappaš beliide, čálii Martinsen SMS:a bokte NRKi 05 áigge iđđes.

    Jos bealit eai boađe ovtta oaivilii, de biddjojit 450 bargi Oslo ja Bergena girdišiljuin bargoheaitái odne.

    Sihke Norwegian ja SAS sihtet mátkkošteddjiid boahtit nugo dábálaččat.