Hopp til innhold

Fisker: – Kvoteøkningen er en super gave

Fjordfisker Sverre Kimo Pedersen er imponert over hvor raskt Sametinget ordnet tilleggskvote på 12 tonn til de som fisker på Kystfiskekvoten.

Sverre Kimo Pedersen

Kystfisker Sverre Kimo Pedersen ønsker større fokus på at kystfiskere trenger romslige kvoter i første halvdel av året. Det er da fisket er best for sjarkfiskerne.

Foto: Privat

– To dager etter at jeg sendte sms til Sametinget tikket det inn en melding fra Fiskeridirektoratet om at henvendelsen fra Sametinget var mottatt, behandlet og iverksatt, og vi fikk umiddelbart fortsette å fiske midt i det gode fisket vi har nå, sier Sverre Kimo Pedersen.

Han fisker torsk med sjark i Tanafjorden i Øst-Finnmark.

Fiskeridirektoratet har etter innspillet fra Sametinget nylig avgjort at tilleggskvoten av torsk fra den såkalte Kystfiskekvoten for små båter som fisker nord for 62°N, økes fra 12 tonn til 24 tonn pr. fartøy.

– Honnør til Sametinget

Fisket er nå så bra at flere av fjordfiskerne i Finnmark har fisket opp både den ordinære torskekvoten i åpen gruppe, og de 12 tonn med tilleggskvote, som de først var tildelt av Kystfiskekvoten.

I forrige uke bestemte derfor tanafiskeren Sverre Kimo Pedersen for å kontakte Sametinget, i håp om å få en retildeling av torskekvoten.

– Jeg var overrasket, men selvfølgelig veldig glad for at dette kunne ordnes så raskt og Sametinget fortjener honnør for at de fikk kvoteøkningen på plass, sier han.

Fiskehjell i Smalfjord i Tana. Fisker Sverre Kimo Pedersen.

Kystfisker Sverre Kimo Pedersen har levert deler av den siste fangsten ved fiskemottak på Skjånes i Tanafjorden, mens resten av fangsten skal bli tørrfisk.

Foto: Privat

– Fisker mest om våren

Han håper at myndighetene forstår at det er før sommeren at fisket er best for sjarkfiskerne i Finnmark.

– Det er på våren og vårvinteren at fisken står her og hvis vi skulle få retildelinger etter sommeren og ut på høsten, så har ikke fjordfiskere båter til å ta det, for da er fisken ute i Barentshavet, og det er kun store trålere som får tak i den, sier han.

Fangststatistikken fra 2013 for båtene som fisker på Kystfiskekvoten viser at over 90 % av fangsten er tatt i perioden fra 1 januar til 31.mai.

– Kan økes ytterligere

Totalt er Kystfiskekvoten på 3000 tonn. I år har fjordfiskerne fått tildelt 24 tonn hver av denne kvoten.

Det er mulig at de får enda en retildeling, bekrefter Fiskeridirektoratet.

– Vi mener at i første omgang er 12 tonn nok, men hvis det viser seg at det står igjen mye på avsetningen og noen fartøy i kvotetaket, så skal ikke det hindre dem fra å fiske etter torsk fremover, sier seniorrådgiver på reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet, Synnøve Liabø.

– Ikke julegave til trålerne

Silje Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka mener det er viktig å legge til rette for at fjordfiskerne får ta størsteparten av kvoten på våren og vårvinteren.

Foto: Mette Ballovara

Sametingsråd Silje Karine Muotka er glad for at hun kunne overbringe fiskeren fra Tana den gode nyheten om kvoteøkning.

Sametinget har hatt god dialog med Fiskeridirektoratet, og Muotka håper at det er fjordfiskere og ikke trålerne som får størsteparten av Kystfiskekvoten.

– Denne kvoten skal ut til kystfiskerne i virkeområdet og ikke refordeles til store båter som en julegave mot slutten av året, sier Muotka.

Kvoteøkningen betyr en inntjening på 135 000 kroner til sjarkmannskapet.

– Dette er svært viktig inntekt for en båt i vår gruppe, sier Sverre Kimo Pedersen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP