Lysene slukkes og fiskerne slutter

– Det å sikre lys i husene, er ikke bare et visjonært mål, men også en rettsplikt for myndighetene.

Uttalelsen kom 18. februar 2008. Ordene tilhører Carsten Smith. Like før hadde han overrakt innstillingen fra Kystutvalget for Finnmark til daværende fiskeriminister Helga Pedersen (Ap). Det skjedde i Vestertana; hjemplassen til Pedersen, og en sjøsamisk bygd med fjordfiskere. Smith sa også at fjordfolket var i en kritisk situasjon; et være eller ikke være.

– Lys i husan.

Begrepet innførte Helga Pedersen under stortingsvalgkampen i 2005. Hun skulle bidra til at det igjen ble lys i husan langs finnmarkskysten.

• Les også: Ikke mer «lys i husan» med Helga
• Bakgrunnen: Alt om saken fra 2008 og til i dag
• Se Brennpunkt-dokumentaren: Kasta på land

Gått i land og flyttet

Kystutvalgets leder mente forslagene i innstillingen var det som var nødvendig for å snu utviklingen og redde de sjøsamiske bygdene.

• Les også: Vil hjelpe unge ut i båten

Tall som NRK Sápmi har hentet fra offisielle statistikker, viser imidlertid at «lysan i husan» har sluktes.

I tiårsperioden fra 2000 og fram til 2011 har folketallet i finnmarkskommuner med både fjord- og kystfiskere, gått tilbake med 3532 personer. For å illustrere dette, kan man si at kommunene Båtsfjord, Berlevåg og halve Nesseby ville vært folketomme med en slik nedgang i folketallet.

I samme periode har 847 personer sluttet med fiske (her kan man se utviklingen i hver enkelt finnmarkskommune).

I år 2000 var det 1.363 fiskere som hadde fiske som hovedyrke. De siste oppdaterte tallene viser at er 934 igjen. Nesten hver tredje fisker har forsvunnet.

Det var 686 personer som hadde fiske som attåtnæring i 2000. Ti år senere er det 268 igjen. Seks av ti fiskere har sluttet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

3.000 tonn

Tre år og tre måneder etter at Carsten Smith sa det var en rettsplikt for myndighetene å sikre «lys i husan», tilbyr regjeringen tretusen tonn til kyst- og fjordstrøkene i samiske områder.

Selv om folket i de samme områdene har fisket der i hundrevis, tusenvis av år, avviser regjeringen historiske rettigheter. En lovfestet rett til 3.000 tonn er det lengste fiskeriministeren fra samme parti som Helga Pedersen, er villig til å strekke seg.

Sametingspresident Egil Olli, også han fra Arbeiderpartiet, mener en slik avtale er til å leve med .

Ville slåss for «historiske rettigheter»

Tre år og tre månder tidligere sa imidlertid Olli dette :

– Folket i Finnmark har historiske rettigheter, og disse må vi få tilbake.

Og i gledesrusen la han til:

– Er det noen som klarer det, så er det nettopp en Ap-regjering. Jeg tror faktisk at Helga Pedersen vil følge opp dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bare noen dager før Olli møtte fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i Varangerbotn 9. mai i år understreket han :

– Det som Sametinget har vært veldig klar på, er at Sametinget ikke har noe mandat å frata folket de historiske rettighetene.

Nå fremmer presidenten en sak for Sametinget hvor de historiske rettighetene ikke nevnes i forskriften.

En ny og god mulighet?

Sametinget skal om kort tid si ja eller nei til avtalen som sikrer alle kyst- og fjordfolk en kvote på 3.000 tonn torsk.

Noen mener denne kvoten kan føre til ny giv for folk i små bygdesamfunn som ikke har råd til å kjøpe seg kvote. Avtalen sikrer folket et sted mellom 45 og 50 millioner kroner årlig har kystogfjord.no regnet ut.

Fisker Edgar Olsen sa etter møtet med fiskerimisteren 9. mai at dette kan føre til økt rekruttering .

– Jeg synes det var greit at Sametinget lettet litt på kravet om anerkjennelse av de historiske rettighetene, sa han.

Og selv om regjeringen ikke vil ta «historiske rettigheter» i sin munn, er fiskeriministeren fornøyd med avtalen :

– Den har vi gitt for å ivareta den samiske befolkningen og kystbefolkningen slik at de kan leve og fiske i disse områdene. De kan aldri stenges ut, sa hun 9. mai.