Hopp til innhold

– Ekstrakvote gir forskjellsbehandling

Mens fisker Torbjørn Johansen fra Nesseby jubler over ekstra torskekvote, er lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, mindre begeistret.

Torskefiske

Kystfartøy tilhørende Finnmark og Nord-Troms har fått øket tilleggskvoten fra 12 til 24 tonn. Ordningen gjelder også andre steder som er omfattet av det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette er en diskriminerende ordning.

Lederen i Norges Fiskarlag hevder å ha fått telefoner fra rasende fiskere som føler seg urettferdig behandlet.

Kjell Ingebrigtsen

Det er ikke geografisk tilhørighet som skal regulere fiskeriene, mener lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen

Foto: Jan-Erik Indrestrand / Norges Fiskarlag

– Tilfeldigvis bor de i feil kommune. Det er ikke slik fiskeriene skal reguleres, forklarer Ingebrigtsen .

Nå har fiskarlagslederen sendt et eget brev til Fiskeridirektoratet hvor han ber direktoratet om å trekke tilbake tilleggskvoten. Etter Norges Fiskarlags mening er det urimelig at fartøy ikke blir behandlet likt uavhengig av områdetilhørighet.

Også Norges Kystfiskarlag reagerer, og synes det er urimelig å forskjellsbehandle samme fartøygruppe på bakgrunn av geografisk tilhørighet.

"Helgakvoten" gir gevinst

Samtidig som det frie fisket ble stoppet nord for 62 grader N den 3. april, har Fiskeridirektoratet innført økte torskekvoter for fartøy i åpen kystgruppe i Finnmark og Nord-Troms. Tilleggskvoten gjelder også i øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning.

Formålet med kvoteøkningen er å legge til rette for at avsatt kvantum på 3000 tonn, såkalt «Helgakvoten», kan utnyttes. Tilleggskvoten av torsk nord for 62 graderN økes fra 12 til 24 tonn per fartøy.

Gir kjærkommen enstrainntekt

Torbjørn Johansen

Torbjørn Johansen fra Nesseby har ikke fått nytte av det frie fisket som regjeringen innførte fra 1. januar i år. Derfor ønsker han tilleggskvoten på 12 tonn velkommen.

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Mens fiskarlagslederen er utilfreds, er fisker Torbjørn Johansen jublende glad:

– Tilleggskvoten gir meg en kjærkommen ekstrainntekt på nærmere hundretusen kroner, forklarer Johansen.

Han regner ekstrakvoten som en kompensasjon for fiskere som ikke har kunnet nytte seg av det frie fisket som regjeringen innførte for båter under 11 meter fra 1. januar i år.

– På grunn av lite innsig av torsk i Varangerfjorden, har jeg ikke fått særlig nytte av det frie fisket. Derfor ønsker ekstrakvoten velkommen, forklarer Johansen.

Sametinget årsaken til ekstrakvoten

Det frie fisket har omfattet fiskere både i lukket og i åpen gruppe.

Men fra og med den 3. april ble dette stoppet nord for 62 grader N. Årsaken til vedtaket er at gruppekvoten snart er oppfisket. Fiskeridirektøren ser det derfor som nødvendig å begrense fisket slik at gruppekvoten ikke overfiskes.

Silje Karine Muotka

Tilleggskvoten er kommet som følge av engasjementet fra sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

Selv om det har vært meldt om store mengder med torsk langs hele kysten av Nord-Norge, så har ikke alle fiskere fått nytte av dette. Derfor har Sametinget engasjert seg i saka, og har bedt Fiskeridirektoratet om å innføre ekstrakvoten som en slags erstatning.

– Av erfaring vet vi at fisken kommer inn til kysten av Nord-Norge til ulike tider. I Lofoten, Vesterålen og på kysten av Troms kommer gjerne torsken inn til kyst en rundt årsskifte og i januar, mens det beste fisket i Finnmark er i mars/april, forklarer sametingsråd Silje Karine Muotka.

Hun er glad for den raske responsen fra fiskeridirektøren.

– Det er naturmessige forhold som gjør denne ordningen nødvendig, sier Muotka.

Men samtidig har hun en viss forståelse for at noen reagerer negativt på dette. Ordningen kan virke urettferdig spesielt for fiskere som bor i virkeområdets grenseområde.

– Men dette kan bli en sak for den nyoppnevnte fjordfiskenemnda , svarer Muotka.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.