Hopp til innhold

Fisker: - Helga svikter oss

Sambygding til tidligere fiskeriminister Helga Pedersen er skuffet over at hun avviser Kystfiskeutvalgets forslag om egen finnmarksfiskelov.

Reidar Larsen, Vestertana

Fisker Reidar Larsen, Vestertana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fisker Reidar Larsen fra Vestertana synes det er rart at Pedersen, som selv oppnevnte Kystfiskeutvalget , mener at finnmarks fiskernes rettigheter ikke bør gjennomføres ved egen lov.

Jeg tror at Finnmark vil tape på dette i framtiden hvis ikke befolkningens fiskerettigheter styrkes særskilt slik utvalget har foreslått, sier Larsen.

LES OGSÅ: – Skuffende av Helga

LES OGSÅ: Carsten Smith: – Dypt skuffet

Likevel ikke uventet

Det var på sin siste dag som Fiskeriminister at Helga Pedersen orienterte om at regjeringen ikke vil lage en egen finnmarksfiskelov som lovfester særskilte rettigheter til fylkets befolkning. Hun mener at finnmarkinger har de samme rettigheter til fiske som resten av fiskerinæringen i Norge.

HØR: Helga Pedersen

Selv om Reidar Larsen er skuffet over denne uttalselsen fra Pedersen, er han likevel ikke overrasket over dette:

Vi har jo lagt merke til signaler fra andre i Arbeiderpartiet og enkelte ledere innen fiskerinæringen om at de ikke liker forslaget fra Kystfiskeutvalget og da har nok Pedersen måttet gi etter for det presset, sier Larsen.

– Fiskerne forsvinner

Larsen påpeker at Finnmark over flere år har opplevd at andre sørfra kan komme og forsyne seg av fiskeressursene, uten at myndighetene har sørget for at lokale fiskere på finnmarkskysten har fått sikret sitt levegrunnlag.

Det som vil skje nå når regjeringen ser ut til å avvise viktige deler av Kystfiskeutvalgets forslag er at fylket snart vil være uten fiskere, mener Larsen:

Dersom ikke rettighetene til fylkets fiskere styrkes, frykter jeg at det snart ikke vil være fiskere igjen i Finnmark, sier Larsen.

Han har ikke tro på at eventuelle lovendringer i Havressursloven vil føre til bedre kår for kystfiskerne i Finnmark og dessuten synes han at det nå kan se ut som hele arbeidet til Kystfiskeutvalget var til ingen nytte.

GULDAL: Beahttá guolásteaddjiid

– Utvalget skapte optimisme

En av de største utfordringene som fiskerinæringen sliter med er å sikre god nok rekruttering til yrket. Larsen peker på at i tidligere store fiskevær som Vardø er det nesten ingen fiskere igjen. Han er usikker på hvor mye Pedersens forslag om å sette av en ekstra kvote på 3000 tonn torsk i Nord-Troms og Finnmark vil rette på disse problemene.

– Mye avhenger av hvor mange som søker om å få del av denne ekstra kvoten og selvfølgelig vil det også virke hemmende dersom søkerne blir pålagt et stort byråkrati for å få en del av kvoten, sier Larsen.

– Hvis denne ekstra kvoten for eksempel forbeholdes unge fiskere, kunne det selvsagt bidratt litt til å styrke rekrutteringen til næringen, sier Larsen.

En slik ordning med ekstra kvoter er dog noe som man ikke kan ta for gitt i årevis, i og med at de kan skifte med skiftende regjeringer, påpeker Larsen. Det eneste som ville sikret kystfiskernes rettigheter i Finnmark er en egen lov:

– Det er virkelig trist hvis arbeidet til Kystfiskeutvalget blir svekket innholdsmessig, fordi utvalgets forslag har skapt optimisme blant mange fjordfiskere, sukker Larsen.

Reidar Larsen (t.v.) og Carsten Smith

Reidar Larsen (t.v.) og Carsten Smith, som ledet arbeidet med Kystfiskeutvalget. Larsen hadde store forventninger til at forslagene fra utvalget skulle styrke kystfiskernes rettigheter.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK