Hopp til innhold

Fire kvinner vil bli sjefshøvding

Sittende leder Shawn Atleo i Assembly of First Nations i Canada får konkurranse om ledervervet av sju andre kandidater. Halvparten av kandidatene er kvinner.

Assembly of First Nations lederkandidater

Her er fem av lederkandidatene. Øverst fra venstre Pamela Palmater og Joan Jack. Nederst fra venstre Ellen Gabriel, Shawn Atleo og Diane Kelly.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Joan Jack

KANDIDAT: Joan Jack.

Foto: Pressebilde

Valget av ny leder i den nasjonale urfolksorganisasjonen Assembly of First Nations i Canada holdes 18. juli i Toronto og lederen velges for tre år. Fire kvinner og fire menn stiller da til valg. Blant annet ønsker sittende leder Shawn Atleo et gjenvalg.

Valget kan imidlertid bli historisk hvis en kvinne blir valgt som «høvding over alle høvdinger».

Atleo fortsatt favoritt

Den sittende lederen, Shawn Atleo er fortsatt den største favoritten til å blir valgt som leder i Assembly of First Nations. Høvdingen fra British Columbia har vært høvding over alle høvdinger i Canada de tre siste årene, opplyser CBC News .

Pamela Palmater

KANDIDAT: Pamela Palmater.

Foto: Pressebilde

Nå blir han utfordret av fire kvinner. Disse er politikeren og professoren Pamela Palmater som er bosatt i Toronto, advokaten Joan Jack fra Manitoba, aktivisten Ellen Gabriel fra vestlige Quebec og den tidligere høvdingen Diane Kellu fra Northern Ontario.

Atleo får også konkurranse av høvding Terry Nelson fra Manitoba, Dene-høvdingen Bill Erasmus og høvding George Stanley fra Alberta.

– Jeg ønsker velkommen en utveksling av ideer om hvordan vi skal videreføre arbeidet med traktane våre, nedarvede rettigheter og det ansvaret vi har fått. Dette er hva First Nations folk forventer og fortjener, uttalte Atleo på onsdag. Han gledet seg da over at han har støtte fra hele landet.

Ellen Gabriel

KANDIDAT: Ellen Gabriel.

Foto: Franz Dejon / Pressebilde

– Vi har en stolt tradisjon for debatt og ikke minst i det å styrke og videreføre de gode verdiene i vårt folk, uttaler Atleo.

Naturressurser en stor sak

Atleo har sterkest støtte i British Columbia, som også har flest stemmeberettige i valgene i Assembly of First Nations. Han har også støtte fra den tidligere nasjonale høvdingen Ovide Mercredi.

Palmater har aldri vært høvding eller sittet i et stammeråd, men hun er en kjent person i den canadiske offentligheten og har sin base i østkysten.

Diane Kelly

KANDIDAT: Diane Kelly.

Foto: Pressebilde

Hun uttaler at den tidligere nasjonale høvdingen Phil Fontaine har hjulpet henne mye med hennes kandidatur, selv om han ikke offisielt stiller seg bak henne.

Et sentralt tema under valgkampen er råderetten over naturressursene, en debatt som ikke bare angår First Nations, men også store selskaper, deres arbeidskraft og provinsregjeringer.

Et stadig økende antall First Nations ledere ønsker å få et større utbytte av naturressursene i områder der urfolk bor. De argumenterer med at utnyttelse av naturressursene ofte skjer i deres tradisjonelle områder uten at det blir gitt skikkelig kompensasjon.

Mange viser til at urfolk lever i fattigdom og avhengighet av allmisser fra regjeringen, og stadig flere mener at råderetten over naturressursene kan forandre dette.

Familieøkonomi, fattigdom, traktatrettigheter, selvråderett og hvordan bli kvitt den såkalte Indian Act (særlovgivning for First Nations) er også viktige temaer i valgkampen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK