Hopp til innhold

Finnes det ikke skytevåpen i Bodø?

Sametingsrepresentant Aud Helene Marthinsen (Frp) slår til igjen. På sin Facebook-profil har hun en kommentar til tilgrisede samiske skilt i Bodø.

Aud Helene Marthinsen, Facebook
Foto: Skjermdump/Facebook / NRK

Hærverk på samisk skilt i Bodø

Dette Bådåddjo-skiltet ble tilgriset i forrige uke.

"finnes d ikke skytevåpen i Bodø?", spør Marthinsen på sin Facebook-side. Under kommentaren sin har hun lenket en artikkel i Finnmark Dagblad med overskriften "Skiltene i Bodø tilgriset".

I ingressen til artikkelen står det "Det tok ikke lang tid før det nye Bådåddjo-skiltet ved innkjøringa til Bodø ble tilgriset."

Ler av det hele

Marthinsen en leder av Fremskrittspartiets sametingsgruppe og skapte voldsom debatt noen uker før jul for sine uttalelser hun kom med i et intervju med NRK Sápmi om at samisk ungdom tar selvmord fordi de presses til å være samer .

Aud Helene Marthinsen

Sametingsrepresentant Aud Marthinsen (Frp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Blant annet tok sametingspresident Egil Olli opp denne uttalsen på Sametingets talerstol under åpningen av november-plenumet. Olli og flere andre sametingsrepresentanter tok avstand fra uttalelsene og ba henne om å be om unnskyldning offentlig. Dette har hun imidlertid ennå ikke gjort.

Frp-gruppelederen bare ler når hun blir konfrontert med sin kommentar på Facebook.

– Jeg skal tenke på det, så skal jeg komme tilbake til dette senere, sier Marthinsen og ler.

Har du ikke en kort kommentar nå?

– Neida, vi tar det litt senere, svarer Marthinsen.

Når da?

– Jeg kan ringe deg når jeg har tid. Jeg holder akkurat på med å skure. Jeg har avskuringsmiddel helt opp til knærne, men vi kan komme tilbake til dette, svarer Aud Helene Marthinsen.

Flere kommentarer

Blant Aud Marthinsens venner på Facebook er det kommet flere kommentarer til hennes spørsmål om ikke bodøværingene har skytevåpen.

"Det treng dem ikke, der bor så mange flinke kunstnere, taggere", skriver en kvinne.

Samme kvinne legger til: "sikkert fint å bo og dø i bodø....."

En mannlig venn skriver: "Må si at jeg har LITEN sympati med folk som gjør slikt".

Samiske skilt skutt i stykker

Marthinsen bor i Olderdalen i Kåfjord. For 10-12 år siden var kommunen åstedet for flere ramponeringer av skilt der det sto "Kåfjord kommune - Gáivuona suohkan". Det var skiltet med samisk skrift som var målet.

Det samiske skiltet ble på den tiden flere ganger både skutt i filler og ramponert på andre måter av motstandere av det samiske navnet til kommunen.

I likhet med det lulesamiske navnet Bådåddjo i Bodø, var det samiske navnet Gáivuotna i flere år et kontroversielt tema i Kåfjord.

skutt skilt, ramponert skilt, gáivuona suohkan

Et istykkerskutt Gáivuona suohkan-skilt er havnet på Tromsø museum. På bildet er konservatorene Terje Brantenberg og Ivar Bjørklund (t.h.).

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK