Hopp til innhold

La igjen varme klær hjemme - fikk kuldesjokk

De kommer fra verdens kaldeste befolkede område, men frøs likevel da de kom til Kautokeino.

Gjengen fra Jakutia.

Gjengen fra Jakutia.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Marina Nikolaeva kommer fra Jakutia, lengst øst i det enorme Russland. Under den kaldeste delen av vinteren kan temperaturen krype til under minus 60 grader celcius og noen ganger enda lenger ned på temperaturmåleren.

Hun og de andre i hennes delegasjon fikk likevel et ordentlig kuldesjokk da de ankom Kautokeino på søndag.

– Vi hadde fått opplyst at det var sommer her. Derfor la vi igjen alt av varme klær hjemme da vi skulle reise hit. Derfor føltes det litt kaldt å være utendørs i begynnelsen, innrømmer Marina Nikolaeva.

LES OGSÅ: Verdens reindriftsfolk møtes

LES OGSÅ: – Arealene er de største utfordringene

Ikke imponert over reinen

Marina Nikolaeva

Marina Nikolaeva

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Gjestene fra lengst øst i Russland er ikke særlig imponert over størrelsen på reinen i Sápmi.

– Reinen her er jo knøttliten. Våres rein er veldig stor og vi pleier å ri på den, forteller Marina Nikolaeva.

Hun deltar denne uka sammen med flere andre reindriftsutøvere fra sitt hjemland i kongressen for verdens reindriftsfolk i Kautokeino.

Marina Nikolaeva bor i den lille bygda Olenyok i Jakutia. Dette er nabobygda til Oymyakon , som har notert den desidert kaldeste temperaturen i noe bebodd område i verden. 26. januar 1926 ble temperaturen målt til iskalde −71.2 °Celcius.

Marina Nikolaeva tilhører Jakutias urfolk, evenkene, som er et kjent reindriftsfolk i de kanter av verden.

Rein som beiter på vidda.

Her er en del av flokken Marina Nikolaeva fikk se.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Sverige: Mye kollektiv traume blant samene

    Den svenske sannhetskommisjonen har fått høre hvordan historiske overgrep har gått utover samenes liv.

    Medlem i kommisjonen Láilá Susanne Vars siet til The Guarian at mange traumatiske og dramatiske vitnesbyrder har kommet frem.

    – Her er fortellinger om vold, overgrep, internatskoler og tvangsflyttinger, opplyser Vars.

    Hun forteller at mange av fortellingene om den kollektive traumen er aldri fortalt før.

    Mange unge forteller også hvordan foreldrenes traumer fortsatt rammer dem.

    Loga sámegillii

    Laila Susanne Vars
    Foto: Mai-Lis Eira / Sámi allaskuvla
  • Ruoŧŧa: Sámiin lea olu oktasaš trauma

    Ruoŧa duohtavuođa kommišuvdna sápmelaččain lea gullan mo historjjálaš boasttuvuođat lea čuohcan sin eallimii.

    Kommišuvdnalahttu Láilá Susanne Vars lohká The Guardian neahttaáviisii, ahte máŋga traumáhtalaš ja dramáhtalaš muitalusa leat boahtán ovdan.

    – Dás leat olu muitalusat veahkaválddi, illásteami, internáhttaskuvllaid ja bággofárremiid birra, muitala Vars.

    Son lohká, ahte olu dan oktasaš traumas mii muitaluvvo ii leat ovdal muitaluvvon.

    Máŋga nuora leat čilgen mo sin váhnemiid trauma čuohcá sidjiide.

    Les på norsk

    Demonstrasjon i Stockholm
    Foto: Stefan Karlsson, SVT
  • Nordland og Finnmark uten dødsulykker

    Ingen personer har så langt i år mistet livet på veiene i Nordland og Finnmark.

    Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    I årets fire første måneder har i alt 29 mennesker mistet livet i trafikken. Det er sju flere enn på samme tid i fjor, men på samme nivå som året før pandemien.

    Bare i april mistet åtte mennesker livet på norske veier.

    Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, mener det er oppløftende at ingen så langt har mistet livet på veiene i Nordland og Finnmark.

    Hun er derimot bekymret over det høye antallet dødsulykker i Østfold (5), Møre og Romsdal (4) og Buskerud (3).

    – Vi er avhengige av hjelp fra trafikantene for at færre skal miste livet og bli hardt skadd i trafikken, sier hun i pressemeldingen.