Hopp til innhold

Fikk drømmen oppfylt

Andrine fra Tysfjord har gjort hester og hunder til sitt levebrød.

Andrine Øvervoll-Eivik har sammen med ektemannen Svein Inge og sønnen Iver (5) har nok å gjøre.

Andrine Øvervoll-Eivik har sammen med ektemannen Svein Inge og sønnen Iver (5) nok å gjøre.

Foto: Sander Andersen / NRK

Drømmen som ble til virkelighet høres nesten ut som et eventyr. Men man kan vel nesten betegne det som det, nyetableringen i Hamarøy i Nordland.

Ideen har hun hatt siden hun var barn, men det var først i fjor at de turte å ta sats: Etablere sin egen virksomhet, og gjøre det til levebrød.

Slik starter det nok for mange nyetablerere, eller gründere som de ofte kalles. Og slik ble det for 35-åringen fra Tysfjord som kjøpte seg en gård i nabokommunen Hamarøy, og tok familien med på det som hun selv kaller for en drøm.

Tanken har vært der lenge

For det er dette hun egentlig har drømt om i mange år, Andrine Øvervoll Eivik. Etter en stunds «prøving» har hun gjort hester og hunder til sitt levebrød.

– Ideen om å drive egen gård har jeg hatt siden jeg var barn. Det har alltid vært en drøm å få jobbe på egen gård, og leve av det. Tanken på å lage det sånn som vi har gjort, en liten rideskole kombinert med et lite hundehotell, formet seg for første gang da jeg gikk på etablererkurs i regi av Start-opp-Salten, sier Øvervoll Eivik.

Behovet er der

Foruten familien huser gården åtte hester og to hunder. Tanken om et hotell for hunder og katter har de gått svanger med lenge, og det var først i vinter at de fikk de planene realisert.

Selv om det for enkelte synes å ligge øde til, og lite grunnlag å hente utkomme av, mener Andrine Øvervoll Eivik at det er det som skal til for å få dette til, og at beliggenheta ikke har noe å si for omsetninga. Tvert i mot.

– Vi bor da sentralt til, midt mellom alle tettstedene her i Nord Salten, og dessuten har vi gjester fra Sulitjelma, Bodø, Rognan, Narvik og flere andre steder også. Veldig artig at de kommer såpass langt fra. Behovet for et hundehotell har så langt vist seg å være godt mottatt. I lange perioder har det vært fullt her.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rideskole og salg av fór er også en del av gårdens satsing.

Rideskole er en del av gårdens satsing.

Og fordelene er flere med å bo som de gjør, i Skillvassbakk i Hamarøy.

– Ofte blir det jo litt støy fra oss her. I tillegg trenger vi også rolige omgivelser. Dyrene trenger også ro, og da vil vi gjerne bo utenfor sentra. Og det som lokker kundene hit er nok at vi har dyrene aktivert. De står ikke bare i gårdene, men er med på våre familieaktiviteter.

Utvikles videre

Familien gir seg ikke med dette. Anlegget skal utvides og utvikles, men de vil ikke ha flere hunder. Derimot satser de på å øke arealet. Ikke for å få plass til flere dyr, men å øke komforten for de gjestene som er der.
– Vi tenker hele tiden utvikling. Vi har to ganske store hundegårder, og vi tenker å lage enda flere. Og så ønsker vi å gjerde inn hele eiendommen. Men vi vil nå ennå ikke utvide antall hotellplasser, men heller satse på bedre komfort for våre gjester.

Viktige momenter ved etablering

Næringssjef Hilde Fredheim i Hamarøy kommune er full av lovord om det nyetablerte Stall Eivik som har funnet en nisje i markedet. Menneskelige ressurser, fagkunnskap og samhandling er stikkordene hun nevner som momenter for å kunne lykkes som egen næringsdrivende.

Næringssjef i Hamarøy kommune Hilde Fredheim fryder seg over alle nyetableringer.
Foto: Hamarøy kommune/Siv Reidun Sandnes

– Dersom du skal etablere deg er det de menneskelige ressursene og fagkunnskap som betyr noe for å lykkes. Det er jo alltid krevende og arbeidsomt å etablere seg, og du vil møte motbakker. Derfor må man stå på for å lykkes. I tillegg er det en fordel med et nettverk i en eller annen variant, og ha evne til å samhandle i forhold til andre næringsaktører og det offentlige. Det viser jo etablererne bak Stall Eivik på alle mulige måter. De har det som skal til for å lykkes.

Næringssjefen i Hamarøy nevner også økonomiske støtteordninger for etablerere, markedsundersøkelser og etablererkurs som viktig å få med seg.

– Markedsundersøkelse er også en viktig del. Være tydelig på hvilket produkt du ønsker å tilby. Har du marked for det? Hvilket marked har du, og hvilke markedskanaler? Og så finnes det støtteapparat for etablerere og økonomiske støtteordninger. Start-opp-Salten er jo noe man kan begynne med.

Kvinnene øker

De fleste virksomhetene i Norge er små. Av totalt 526.703 virksomheter i Norge pr 1. januar i år hadde kun 3.044 over 100 ansatte.

I 2013 ble det etablert 8.936 foretak i Norge.

Andelen enkeltpersonforetak med kvinner bak roret har økt mye i Norge. 30 prosent av alle enkeltmannsforetak eies av kvinner. Kautokeino i Finnmark har 42,7 prosent kvinneandel i foretak, mens i Nordland er det Steigen som kommer best ut med 32 prosent.

Korte nyheter

  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.

  • Gávnnin tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán – galggi nuorrebådnes dav viedtjat

    Gávnnin goavsos tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán. Dálla galggá politijja dav nuorrebådnes viedtjat.

    Politijja Nordlándan gávnnusav Sisnuoren Hábmerin guoradalli, sæmmi suohkanin gånnå Stian Hole gádoj biehtsemáno jagen 2023.

    Nágin biejve dás åvddåla ájtsaj akta vidnudahka gávnadisáv ROV:ajn, gå bargaj Cermaq-biebmadimásadusá åvdås.

    ROV la tjátjevuolvanntsa mij stivrriduvvá stivrrimlanjás hávsan jali ásadusán.

    Gåvvidum la tjáhtjevuolen, ja gåvå galggi vuosedit tjihtan la aj gæhttjalam sinidahtedum.

    – Gáddalussjap ja sihtap dav nuorebådnes viedtjat, javllá politijjaadvokáhtta Nordlánda politijjan Torjei Imøy.

    Bulke ruvva diededuvvin gå gávnnusav gávnnin.

    Imøy tsuojggi e jur dálla dáv Stian Hole-ássjáj tjanádi.