Suaja, skal barnehagen hete

For ti år siden ble den første sørsamiske barnehagen etablert i Norge. Under jubileumsfeiringen på Snåsa sist helg fikk 10-åringen endelig et navn.

Sørsamisk barnehage i Snåsa, Suaja Maanagierhte.

Barna ved den sørsamiske barnehagen i Snåsa feiret barnehagen med kåring av nytt navn. De fikk selv være med å avduke navnet på barnehagen.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

I forkant av barnehagens jubileum ble det utlyst en navnekonkurranse. I overkant av 20 forslag kom inn og valget falt på Suaja Maanagierhte.

Suaja betyr et lunt sted på norsk

– Dette navnet var blant mine favoritter, navnet er lett å uttale for de fleste og barnehagen ligger i en bakke der det er lunt, så navnet er veldig beskrivende, sier Laila Åsvold, som er pedagogisk leder for den sørsamiske barnehagen på Snåsa i Nord-Trøndelag.

– Med i tolvte time

Det var barn fra barnehagen som fikk æren av å avduke navnet på barnehagen, som tidligere bare har blitt kalt Åarjel – saemiej Maanaigierthte, som på norsk betyr sørsamisk barnehage.

Av 23 innsendte navneforslag ble 6 valgt ut til en grundigere vurdering. Vinnernavnet kom imidlertid med i siste liten.

– I utgangspunktet hadde vi fem navn på blokken før Suaja-forslaget kom, så man kan vel si at den kom med i tolvte time, men jeg synes det var et veldig godt forslag, sier Åsvold.

Anita Dunfjell Aagård vant med navneforslaget Suaja, som på norske betyr et lunt sted.

Anita Dunfjell Aagård vant med navneforslaget Suaja, som på norske betyr et lunt sted.

Foto: Lornts Eirik Gifstad/Snåsningen

Hele familien bidro

Det var Anita Dunfjeld Aagård som hadde levert inn vinnernavnet. Hjemme hos henne var hele familien med på å finne et passende navn til barnehagen.

– Vi satt med ordboken og smakte på forskjellige navn, det vi tenkte på var at navnet måtte være enkelt å si både i en norsks og samiskspråklig sammenheng, samtidig som navnet også har innhold, sier Dunfjell Aagård.

Hun er glad for at juryen likte forslaget hennes.'

– Viktig språk-arena

Vigdis Hjulstad Belbo

Snåsaordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) var selvskreven gjest da kommunes sørsamiske barnehage jubilerte.

Foto: Piera Balto / NRK

I og med at Snåsa kommune er tospråklig kommune så er det satt inn styrkingstiltak for å utvikle og styrke den samiske språkopplæringen i barnehagen.

– Den sørsamiske barnehagen er særdeles viktig for Snåsa, fordi når man skal drive språk og kultur utvikling så er det kjempeviktig at barna er med i tiltakene, sier ordfører Vidis Hjulstad Belbo.

Hun deltok også på barnehagens jubileum og i talen sin påpekte hun at man kan se effekten av barnehagens innsats ved at det sørsamiske språket er på opptur.

Fra Inderøy til Snåsa

Lisa Jåma, som har barn på den samiske barnehagen i Snåsa, berømmer kommunen for at de satser på det sørsamiske språket.

Hun tok med seg familien sin fra Inderøy til Snåsa, slik at barna fikk gå i samisk barnehage.

– Barnehagen er en viktig ressurs for at barna skal utvikle språket, samtidig som det motiverer oss som foreldre til å ta samiskkurs, slik at vi også kan styrke språket hjemmet, sier hun.

– Hvis ikke Snåsa hadde hatt dette tilbudet er det ikke sikkert vi hadde flyttet hjem, legger hun til.

Jon Anders Våg Jåma og hans samboer er heller ikke i tvil om hva barnehagen har betydd for familien.

– Det er viktig at barn får vokse opp i et samisk miljø og får god språkutvikling, samtidig som det er et springbrett opp mot skole og videre utdanning, sier han.

Sørsamisk barnehage feires med nytt navn.

Anita Dunfjell Aagård får overrakt blomster av pedagogisk leder Laila Åsvold.

Foto: Lornts Eirik Gifstad/Snåsningen

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi