Hopp til innhold

Suaja, skal barnehagen hete

For ti år siden ble den første sørsamiske barnehagen etablert i Norge. Under jubileumsfeiringen på Snåsa sist helg fikk 10-åringen endelig et navn.

Sørsamisk barnehage i Snåsa, Suaja Maanagierhte.

Barna ved den sørsamiske barnehagen i Snåsa feiret barnehagen med kåring av nytt navn. De fikk selv være med å avduke navnet på barnehagen.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

I forkant av barnehagens jubileum ble det utlyst en navnekonkurranse. I overkant av 20 forslag kom inn og valget falt på Suaja Maanagierhte.

Suaja betyr et lunt sted på norsk

– Dette navnet var blant mine favoritter, navnet er lett å uttale for de fleste og barnehagen ligger i en bakke der det er lunt, så navnet er veldig beskrivende, sier Laila Åsvold, som er pedagogisk leder for den sørsamiske barnehagen på Snåsa i Nord-Trøndelag.

– Med i tolvte time

Det var barn fra barnehagen som fikk æren av å avduke navnet på barnehagen, som tidligere bare har blitt kalt Åarjel – saemiej Maanaigierthte, som på norsk betyr sørsamisk barnehage.

Av 23 innsendte navneforslag ble 6 valgt ut til en grundigere vurdering. Vinnernavnet kom imidlertid med i siste liten.

– I utgangspunktet hadde vi fem navn på blokken før Suaja-forslaget kom, så man kan vel si at den kom med i tolvte time, men jeg synes det var et veldig godt forslag, sier Åsvold.

Anita Dunfjell Aagård vant med navneforslaget Suaja, som på norske betyr et lunt sted.

Anita Dunfjell Aagård vant med navneforslaget Suaja, som på norske betyr et lunt sted.

Foto: Lornts Eirik Gifstad/Snåsningen

Hele familien bidro

Det var Anita Dunfjeld Aagård som hadde levert inn vinnernavnet. Hjemme hos henne var hele familien med på å finne et passende navn til barnehagen.

– Vi satt med ordboken og smakte på forskjellige navn, det vi tenkte på var at navnet måtte være enkelt å si både i en norsks og samiskspråklig sammenheng, samtidig som navnet også har innhold, sier Dunfjell Aagård.

Hun er glad for at juryen likte forslaget hennes.'

– Viktig språk-arena

Vigdis Hjulstad Belbo

Snåsaordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) var selvskreven gjest da kommunes sørsamiske barnehage jubilerte.

Foto: Piera Balto / NRK

I og med at Snåsa kommune er tospråklig kommune så er det satt inn styrkingstiltak for å utvikle og styrke den samiske språkopplæringen i barnehagen.

– Den sørsamiske barnehagen er særdeles viktig for Snåsa, fordi når man skal drive språk og kultur utvikling så er det kjempeviktig at barna er med i tiltakene, sier ordfører Vidis Hjulstad Belbo.

Hun deltok også på barnehagens jubileum og i talen sin påpekte hun at man kan se effekten av barnehagens innsats ved at det sørsamiske språket er på opptur.

Fra Inderøy til Snåsa

Lisa Jåma, som har barn på den samiske barnehagen i Snåsa, berømmer kommunen for at de satser på det sørsamiske språket.

Hun tok med seg familien sin fra Inderøy til Snåsa, slik at barna fikk gå i samisk barnehage.

– Barnehagen er en viktig ressurs for at barna skal utvikle språket, samtidig som det motiverer oss som foreldre til å ta samiskkurs, slik at vi også kan styrke språket hjemmet, sier hun.

– Hvis ikke Snåsa hadde hatt dette tilbudet er det ikke sikkert vi hadde flyttet hjem, legger hun til.

Jon Anders Våg Jåma og hans samboer er heller ikke i tvil om hva barnehagen har betydd for familien.

– Det er viktig at barn får vokse opp i et samisk miljø og får god språkutvikling, samtidig som det er et springbrett opp mot skole og videre utdanning, sier han.

Sørsamisk barnehage feires med nytt navn.

Anita Dunfjell Aagård får overrakt blomster av pedagogisk leder Laila Åsvold.

Foto: Lornts Eirik Gifstad/Snåsningen

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK