Hopp til innhold

Suaja, skal barnehagen hete

For ti år siden ble den første sørsamiske barnehagen etablert i Norge. Under jubileumsfeiringen på Snåsa sist helg fikk 10-åringen endelig et navn.

Sørsamisk barnehage i Snåsa, Suaja Maanagierhte.

Barna ved den sørsamiske barnehagen i Snåsa feiret barnehagen med kåring av nytt navn. De fikk selv være med å avduke navnet på barnehagen.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

I forkant av barnehagens jubileum ble det utlyst en navnekonkurranse. I overkant av 20 forslag kom inn og valget falt på Suaja Maanagierhte.

Suaja betyr et lunt sted på norsk

– Dette navnet var blant mine favoritter, navnet er lett å uttale for de fleste og barnehagen ligger i en bakke der det er lunt, så navnet er veldig beskrivende, sier Laila Åsvold, som er pedagogisk leder for den sørsamiske barnehagen på Snåsa i Nord-Trøndelag.

– Med i tolvte time

Det var barn fra barnehagen som fikk æren av å avduke navnet på barnehagen, som tidligere bare har blitt kalt Åarjel – saemiej Maanaigierthte, som på norsk betyr sørsamisk barnehage.

Av 23 innsendte navneforslag ble 6 valgt ut til en grundigere vurdering. Vinnernavnet kom imidlertid med i siste liten.

– I utgangspunktet hadde vi fem navn på blokken før Suaja-forslaget kom, så man kan vel si at den kom med i tolvte time, men jeg synes det var et veldig godt forslag, sier Åsvold.

Anita Dunfjell Aagård vant med navneforslaget Suaja, som på norske betyr et lunt sted.

Anita Dunfjell Aagård vant med navneforslaget Suaja, som på norske betyr et lunt sted.

Foto: Lornts Eirik Gifstad/Snåsningen

Hele familien bidro

Det var Anita Dunfjeld Aagård som hadde levert inn vinnernavnet. Hjemme hos henne var hele familien med på å finne et passende navn til barnehagen.

– Vi satt med ordboken og smakte på forskjellige navn, det vi tenkte på var at navnet måtte være enkelt å si både i en norsks og samiskspråklig sammenheng, samtidig som navnet også har innhold, sier Dunfjell Aagård.

Hun er glad for at juryen likte forslaget hennes.'

– Viktig språk-arena

Vigdis Hjulstad Belbo

Snåsaordfører Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) var selvskreven gjest da kommunes sørsamiske barnehage jubilerte.

Foto: Piera Balto / NRK

I og med at Snåsa kommune er tospråklig kommune så er det satt inn styrkingstiltak for å utvikle og styrke den samiske språkopplæringen i barnehagen.

– Den sørsamiske barnehagen er særdeles viktig for Snåsa, fordi når man skal drive språk og kultur utvikling så er det kjempeviktig at barna er med i tiltakene, sier ordfører Vidis Hjulstad Belbo.

Hun deltok også på barnehagens jubileum og i talen sin påpekte hun at man kan se effekten av barnehagens innsats ved at det sørsamiske språket er på opptur.

Fra Inderøy til Snåsa

Lisa Jåma, som har barn på den samiske barnehagen i Snåsa, berømmer kommunen for at de satser på det sørsamiske språket.

Hun tok med seg familien sin fra Inderøy til Snåsa, slik at barna fikk gå i samisk barnehage.

– Barnehagen er en viktig ressurs for at barna skal utvikle språket, samtidig som det motiverer oss som foreldre til å ta samiskkurs, slik at vi også kan styrke språket hjemmet, sier hun.

– Hvis ikke Snåsa hadde hatt dette tilbudet er det ikke sikkert vi hadde flyttet hjem, legger hun til.

Jon Anders Våg Jåma og hans samboer er heller ikke i tvil om hva barnehagen har betydd for familien.

– Det er viktig at barn får vokse opp i et samisk miljø og får god språkutvikling, samtidig som det er et springbrett opp mot skole og videre utdanning, sier han.

Sørsamisk barnehage feires med nytt navn.

Anita Dunfjell Aagård får overrakt blomster av pedagogisk leder Laila Åsvold.

Foto: Lornts Eirik Gifstad/Snåsningen

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK