Hopp til innhold

Farmen-Erlend Elias hevder han er drapstruet: – Jeg lar meg ikke skremme

«Farmen kjendis» har skapt stort engasjement. Ikke kun av det positive slaget. Deltaker Erlend Elias Bragstad sier til NRK at han har mottatt drapstrusler etter at programmet begynte.

Erlend Elias Bragstad

TRUET PÅ LIVET: Kjendisstylist og «Farmen kjendis»-deltaker Erlend Elias sier til NRK han har fått trusler fra seere via alle sosiale medier. Han tror fordommene kommer fram når så mange ser på.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Jeg har fått veldig mange forskjellige meldinger etter den første uka i Farmen, og noen av de har ikke vært veldig hyggelige. Dessverre har noen vært opp mot det man kan karakterisere som drapstrusler, sier Erlend Elias Bragstad til NRK.

Kjendisstylisten er for tiden å se på TV i TV 2-programmet «Farmen kjendis». I sin første uke har Bragstad vært storbonde. Mye har dreid seg om konflikten mellom han og den tidligere håndballspilleren Frank Løke.

Det er i løpet av den første uken truslene har kommet. Erlend Elias sier han er kontaktet både via SMS, e-post, Facebook, Instagram og Snapchat.

– Truslene og ærekrenkelsene jeg har fått har heldigvis kommet med navn, slik at man har tatt screenshot av alle sammen. De er satt i en egen fil, som TV 2 har fått. Det er TV 2 som tar seg av saken videre, forteller Erlend Elias.

TV 2 ber folk besinne seg

Alex Iversen i TV 2 vil ikke kommentere truslene.

– Etter råd fra politiet ønsker vi ikke å kommentere eventuelle trusler, skriver Iversen til NRK.

Alex Iversen

TV 2: Presseansvarlig i TV 2 Alex Iversen bekrefter at Bragstad har fått mange negative tilbakemeldinger. Han ber folk besinne seg, og sier at det har vært en glede å jobbe med Erlend Elias.

Foto: TV 2

Han kan bekrefte at Bragstad har fått negative tilbakemeldinger.

– Erlend forteller at han har får mye negative tilbakemeldinger nå. Til det vil jeg si at folk må besinne seg, og tenke seg litt om før de kaster seg over tastaturet, sier Alex Iversen.

Erlend Elias sier at han ikke kjenner seg igjen i måten han er framstilt på i «Farmen kjendis».

– Jeg er jo blitt klippet til det ugjenkjennelige. TV 2 har laget det de mener er god TV, så da er det klart at noen lar seg provosere, mener kjendisstylist Bragstad.

TV 2s Iversen sier han er trygg på at de klarer å gi et representativt bilde av det som skjer på Farmen-gården.

– Erlend er en stor personlighet, som vi er veldig glade for å ha med på Farmen kjendis. Denne sesongen hadde ikke vært helt det samme uten Erlend, sier presseansvarlig for Farmen kjendis i TV 2.

Vil ikke skjerme seg

Til tross for drapstrusler vil ikke Erlend Elias skjermes.

– Nei, jeg lar meg ikke skremme. Klart at man kjenner på det, men jeg bor i et fritt land og akter ikke å gjemme meg bort.

Erlend Elias Bragstad er årets nordlending 2014

ÅRETS NORDLENDING: Bragstad ble kåret til årets nordlending i 2014. – Som åpen homofil har han engasjert seg for å hjelpe andre samiske homofile, skrev juryen i sin begrunnelse.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Kjent TV-ansikt

Erlend Elias har tidligere deltatt i flere TV-programmer, deriblant: «Skal vi danse», «4-stjerners middag», «71 grader nord», «Typer til Leo» og «MasterChef».

I 2014 ble han kåret til årets nordlending av NRK Nordland og Avisa Nordland. Nettsiden Gaysir kåret Erlend Elias Bragstad til årets Homotopp i 2015.

I TV2-programmet «Haterne» konfronterte Bragstad nettroll som hadde hetset han på nett.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK