Hopp til innhold

Jakten på de samiske helsearbeiderne

Samiske helseinstitusjoner trenger helsearbeidere med samisk språk- og kulturforståelse i bagasjen, derfor var Samisk Legeforeningen tidligere denne uken på rekrutteringstokt i Tromsø.

Sykepleiere ved sykehus

Samisk Legeforening opplever mangel på samiske helsearbeidere.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Rekrutteringsarbeidet må starte tidlig, ellers mister vi de i det store sluket, sier Frøydis Nystad Nilsen, styremedlem i Samisk Legeforening.

– Vi ser jo at jo tidligere vi er ute i forhold til studentrekruttering jo større sjanse er det for at de velger å se nordover mot samiske områder når de er ferdige med studiene.

Frøydis Nystad Nilsen

Frøydis Nystad Nilsen, overlege ved SANKS

Foto: Liv Inger Somby / NRK Sápmi

Til sammen var 26 studenter innenfor profesjonsstudier i medisin, psykologi og odontologi (journ.anm. tannlegestudiet) samlet for å høre mer om forsknings- og jobbmuligheter innenfor samisk helse. Seminaret var i regi av Samisk Legeforening, som ser et økende behov for samiske helsearbeidere i fremtiden.

– Det er så enkelt som at vi trenger de samiske legene, psykologene og tannlegene og helsearbeiderne der hvor de samiske pasientene er, sier Nystad Nilsen.

Gjensidig behov

Tine Marie Balto, sjetteårsstudent på medisin, var en av de oppmøtte.

– Jeg vil jo hjem til Finnmark når jeg er ferdig, i hvertfall bli værende her nordpå, men da må jeg jo vite om jeg får jobb, og hvor jeg kan få jobb. Derfor var dette et etterlengtet møte. Hittil synes jeg det har vært lite informasjon, det er litt vanskelig å vite hvor de er, og hvor mange de trenger, så dette var et steg i riktig retning, sier Balto som er fra Karasjok.

Linnea Berg Karslen og Tine Marie Balto

Medisinerstudentene Linnea Berg Karlsen og Tine Marie Balto

Foto: Liv Inger Somby / NRK Sápmi
Samiske legestudenter

Disse 26 studentene er ettertraktet arbeidskraft, mener Samisk Legeforening.

Foto: Liv Inger Somby / NRK Sápmi

26 studenter er kanskje ikke all verden i den store sammenhengen, men for det samiske helsevesenet er det likevel mange potensielle arbeidstakere for fremtiden.

– At så mange kom hit forteller at vi nå er på riktig vei i forhold til å nå disse samiske studentene, og ikke bare samiske studenter men også studenter som er av ikke samisk bakgrunn, men som ønsker å vite mer om hvilke tilbud som finnes, sier Nystad Nilsen.

Med interesse for urfolk

Medisinerstudenten Linnea Berg Karlsen (20) er en slik student som faller i den sistnevnte kategorien.

– Dette er helt fantastisk, og noe jeg har lengtet etter på studiet generellt. Det lille vi hadde på førsteåret om samisk helse gjorde bare at jeg ble mer interessert, og trigget meg til å reise til Australia, hvor jeg på nyåret skal forske på kommunikasjonen mellom urfolk og helsepersonell.

– Formålet er å se om det er noen kulturforskjeller der, om helsepersonell som ikke er urfolk har fordommer som da kan påvirke kommunikasjonen mellom pasient og behandler, og om det vil gi utslag i behandlingen. Dersom jeg finner noe spennende kan jeg muligens overføre det til Norge på den samiske befolkning, og kanskje jobbe videre med dette på masternivå på femteåret.

Karlsen er for øvrig en "het potet" om dagen. Tidligere denne uken sprakk nyheten om oppdagelsen den unge legestudenten gjorde sammen med medstudenten Inger Nilsbakken (21) som kan endre medisinen verden rundt , nemlig hvordan hurtig påvise spinalvæskelekkasje.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby