Forsker Ann Ragnhild Broderstad ved Senter for samisk helseforskning og Universitetet i Tromsø
. Hun sier at det blir en katastrofe dersom kommunene ikke lenger har en ung befolkning som kan bidra til barnefødsler og opprettholdelse av skoler og barnehager.Olli mener at man må ta på alvor det at forskere meder at fraflyttingen er en katastrofe for disse områdene.
– Jeg tror det er bred enighet om at det er en katastrofe for den samiske kulturen og levemåten når de sjøsamiske områdene tømmes for folk, sier Olli.
Kystkommunene verst stilt
Senter for samisk helseforskning har i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011 gjennomført en registerstudie som følger utflyttet folk over tid. Forskerne har valgt ut totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke til Nord-Trøndelag. Blant de utvalgte kommunene, er kystkommunene verst stilt.
– Enkelte kommuner er mest utprega, spesielt Kvalsund og Loppa kommune. Hvis folketallet fortsetter å gå ned, kan dette etter hvert svekke eksistensgrunnlaget for disse kommunene. Men også i kommuner i Nord-Troms, Sør-Troms og Nordre Nordland ser vi de samme tendensene, forklarer Broderstad.
En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.
Forskerne mener at nedgangen i folketallet ikke er tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.
– Må snu utviklingen
Nå oppfordrer Olli alle interesserte aktører til å sette seg rundt samme bord og lage en felles strategi på hvordan man skal snu den negative utviklingen.
– Hvis vi ikke klarer å se det helhetlige bildet, så tror jeg det er en hindring for å få nye arbeidsplasser til små kommuner.
– Hvem bør være med på å lage en slik felles strategi?
– De må være de som har interesser i disse områdene. Reindrifta er en aktør man ikke kan unngå å ta med når det er snakk om kystområdene i Finnmark. Det samme gjelder andre samiske næringer og fiskenæringen.