NRK Meny
Normal

Forsker slår katastrofealarm

– Dersom fraflyttinga fortsetter, har mange kystkommuner i Sápmi en mørk fremtid. Verst stilt er Loppa og Kvalsund kommune.

Ann Ragnhild Broderstad

Nesten hver tredje ungdom har flyttet ut fra oppvekstkommunen sin og bosatt seg permanent i en by, viser undesøkelsen som forsker Ann Ranghild Broderstad har utført.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Forsker Ann Ragnhild Broderstad ved Senter for samisk helseforskning og Universitetet i Tromsø slår katastrofealarm:

– Det blir en katastrofe dersom kommunene ikke lenger har en ung befolkning som kan bidra til barnefødsler og opprettholdelse av skoler og barnehager. Resultatet er en stadig eldre befolkning, forklarer Broderstad.

HØR:

Senter for samisk helseforskning har i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011 gjennomført en registerstudie som følger utflyttet folk over tid. Forskerne har valgt ut totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.

Resultatet er samlet i en egen rapport «Samiske tall forteller 5» utgitt av Samisk høgskole. Rapporten ble offentliggjort 27. september i år.

Befolkningsstørrelse er avhengig av mange faktorer, blant annet antall fødsler, dødsfall, utflytting og fraflytting.

Nedgangen er ikke tilfeldig

Mens innbyggertallet i Norge passerte fem millioner innbyggere i slutten av mars 2012, er den demografiske situasjonen i de utvalgte kommunene ikke spesielt gunstig.

Forskerne mener at nedgangen i folketallet ikke er tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.

– Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende. Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling.

Blant de utvalgte kommunene, er kystkommunene verst stilt.

– Enkelte kommuner er mest utprega, spesielt Kvalsund og Loppa kommune. Hvis folketallet fortsetter å gå ned, kan dette etter hvert svekke eksistensgrunnlaget for disse kommunene, forklarer Broderstad.

– Men også i kommuner i Nord-Troms, Sør-Troms og Nordre Nordland ser vi de samme tendensene.

– Hva er årsakene til at kystkommunene mest utsatt?

– Det er mange årsaker til det. Men den største årsaken er at ungdommen må flytte ut for å få seg utdanning og jobb. Også i ettertid har de problemer med å få seg jobb i hjemkommunen. Mange liker også å etablere seg på et sted hvor tilbudene er større enn i hjemkommunene, forklarer Broderstad.

Flytter til byer

En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.

Felles for alle de tre nordligste fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.

Bodø, Troms og Alta er vekstsentrene som «suger til seg folk" og bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering.

Men også Oslo er populært blant utflytterne.

Forskerne mener at det er verd å følge utviklingen nøye fremover. Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp.

Håper at trenden har snudd

Ragnar Olsen, ordfører Kvalsund (Ap)

Ordfører i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen (Ap)

Foto: Allan Klo / NRK

Ordføreren i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen (Ap), innrømmer at hans kommune har et stort problem. Folketallet har vært i tilbakegang siden 1950-tallet.

– Årsaken er manglende utdannings- og jobbmuligheter, forklarer Olsen.

Folkemengden i Kvalsund per 1. januar 1951 var på 1905 personer. Siden har dette tallet jevnt og trutt gått nedover. Per 1. januar 2011 var bare 998 personer registrert i Kvalsund kommune.

Men nå håper ordføreren at den negative trenden har snudd igjen.

– For første gang på lang tid har vi igjen en økende folkemengde, skryter Olsen.

Tallet er igjen på riktig side av tusentall-streken, og per 1. januar 2012 var det registrert 1010 personer i Kvalsund kommune.

Men når forskere likevel slår katastrofealarm, så tar ordføreren dette på alvor.

– Vi jobber på spreng for å skape nye arbeidsplasser. Kommunen sitter på store naturressurser som gjør det mulig å skape nye arbeidsplasser, forklarer Olsen.

HØR:

Satser på mineraler, olje og vindkraft

I den sammenheng viser han til gruveselskapet Nussir som planlegger å utvinne kobber i Repparfjorden. Håpet er at en eventuell gruvedrift kan gi rundt 150 nye arbeidsplasser.

Men også oljeutvinning i Skrugard-feltet utenfor Finnmark kan skape muligheter.

– Håpet er at oljen blir ilandført i Kvalsund, forklarer Olsen.

– I tillegg har vi vindkraftetableringer på gang. Dette kan også bidra til økte inntekter og nye arbeidsplasser.

To selskaper har søkt NVE om tillatelse til å bygge over 100 vindmøller i Kvalsund.

– Men alt dette er jo bare på planstadium. Hva hvis dere ikke lykke med de planlagte etableringene?

Ja da blir det straks vanskeligere. Men vi jobber kontinuerlig hver dag både politisk og administrativt, for at Kvalsund kommune skal bli en god kommune.

Karasjok og Kautokeino best stilt

Blant kommuner som er blitt undersøkt, har kommunene Karasjok og Kautokeino den mest stabile bosetningen.

Forklaringene er flere. Men forskerne mener at det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsoppbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene.

– Også Kvalsund er rede til å ta i mot samiske etableringer dersom noen ønsker det. Det er viktig at Sametinget kan spille i lag med også sjøsamiske kommuner for å begrense fraflyttingen, sier Olsen.