Hopp til innhold

Etter flere år med forsømmelser er hele helsetjenesten under fylkesmannens lupe

Fylkesmannen vurderer kompetansen til ledelsen i Karasjok kommune, som følge av en rekke lovbrudd i helsesektoren.

Helsesenteret i Karasjok med fylkesmannensbrev over

Etter årevis med svikt i helsetjenestene har fylkesmannen i Finnmark nå besluttet å gå Karasjok kommunes ledelse i sømmene.

Foto: Dan Robert Larsen/Carl-Gøran Larsson / NRK

– Denne tilsynssaken er startet på bakgrunn av mange saker hvor fylkesmannen har påvist brudd på lovkrav i tjenesteytingen til enkeltbrukere, skriver Fylkesmannen i Finnmark i et brev til rådmannen i Karasjok.

I det hemmeligstemplede brevet til kommunen står det at fylkesmannen på bakgrunn av lovbruddene vurderer at dette kan skyldes mangelfull overordnet styring i helsesektoren.

Forsømt sin plikt i årevis

Allerede i 2006-2007 førte fylkesmannen et stort tilsyn mot helsesystemet i Karasjok kommune etter at flere voksne kronisk syke hadde klaget på at de ikke fikk de hjelpen de behøver.

Bjørn Øygard

Assisterende fylkeslege Bjørn Øygard har i årenes løp utført flere tilsyn med Karasjok kommune uten at ting har bedret seg.

Foto: NRK

Til tross for tilsynet, så viste et nytt tilsyn i 2011 at feilene ikke var rettet opp i.

Senere har det blitt svikt i stadig flere saker.

Ser alvorlig på lovbruddene

– Når vi får mange sviktsaker. Flere enn forventet, og dermed også ser at svikten kanskje ikke er hos de som yter tjenestene, så peker det opp mot overordnet ledelse, sier assisterende fylkeslege i Finnmark Bjørn Øygard.

Fylkesmannen har derfor valgt å opprette tilsyn mot selve ledelsen av kommunen.

Elfrid Boine

Formannskapet har bedt rådmann Elfrid Boine og å «ha orden i eget hus».

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Ser dere alvorlig på dette?

– Det er alltid alvorlig når krav i helse- og omsorgslovgivningen ikke følges. Og spesielt skjerpes jo alvorligheten når det skjer ofte.

Brukte all sin tid og krefter

En av de kronisk syke som kommunen ikke har fulgt opp er Svein Holmestrand.

Han ble syk i år 2000 og fikk nedsatt funksjonsnedsettelse. I 2014 fortalte til NRK Sápmi at han hadde ventet på svar fra kommunen i to år, uten å ha hørt noe som helst.

All min tid og krefter har gått på å jobbe med denne saken. Jeg har nesten mistet motet, fortalte Holmestrand den gang.

Litt senere i 2014 ble en ny helseskandale kjent for offentligheten.

Ungdommene fra Karasjok som opplevde Utøya-terroren fortalte at de ikke hadde fått psykososialoppfølging.

Systemsvikt

Fylkesmannen har krevd innsyn i blant annet dette:

  • Oversikt over saksbehandlingstid.
  • Oversikt over klager som ikke er behandlet
  • Info om internkontroll

NRK har prøvd å få kommuneledelsen i tale uten å lykkes.

Randi Johansen Paltto

Kommunestyret har vedtatt å oppheve Helse- og sosialsjef Randi Johansen Palttos faste stilling.

Foto: Trygve Hongset / NRK

Helse- og sosialsjef Randi Johansen Paltto vil ikke kommentere og henviser til rådmann.

Rådmann Elfrid Boine hadde ikke mulighet til å stille til intervju om saken før på mandag.

Karasjoks ordfører Svein Atle Somby var utilgjengelig, mens varaordfører John Nystad har vært utilgjengelig på telefon.

Vil «ha orden i eget hus»

I brevet fra fylkesmannen kommer det også fram at formannskapet har som målsetting at rådmannen må «ha orden i eget hus».

Ved forrige kommunestyremøte ble det enstemmig vedtatt at det tidligere vedtaket om at helse- og sosialsjef Palttos faststilling oppheves, og at stillingen utlyses på nytt.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),