Hopp til innhold

Nye planer for samisk teaterbygg

– Et nytt fellesbygg i Kautokeino vil kunne gi positive ringvirkninger for hele det samiske samfunnet, sier Mæland.

Beaivváš Sámi teáhter får nytt bygg.

Lene Hansen, styreleder i Beaivváš, Henrik Olsen (Sametingsrådet), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, kulturminister Trine Skei Grande, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og Mikkel Eskil Mikkelsen (Sametingsrådet).

Foto: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen offentliggjorde i formiddag nye tiltak i arbeidet med å realisere et nytt teaterbygg for det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

Nå gis oppdraget til Statsbygg om å foreta videre avklaringer av prosjektet.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, kunnskaps- og integreringsminister Jan-Tore Sanner og kulturminister Trine Skei Grande lanserte planene på Samisk hus i Oslo i dag.

Rolf Degerstrøm og Lene Hansen

Teatersjef Rolf Degerlund og styreleder Lene Hansen har lenge kjempet for nye arealer til det samiske teateret.

Foto: Åse Pulk / NRK

Både skolen og Beaivváš har lenge hatt behov for nye bygg. En samlokalisert løsning vil gi teatret og skolen gode muligheter for å dra nytte av hverandre og for å styrke samisk kultur og språk, skriver dem i en pressemelding.

Samlokalisering med videregående skole

Regjeringen har besluttet å legge samlokalisering av samisk videregående skole og det samiske teateret i Kautokeino til grunn for videre planlegging.

Kunnskapsministeren er glad for at de har fått en avklaring om veien videre for den videregående skolen som nå skal samlokaliseres med Beaivváš.

– Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samiske språk, samisk kultur og tradisjoner. Både skolen, teatret, kommunen og Sametinget er positive til en samlokalisering, sier Mæland.

– Dette er en gledens dag, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner tar ikke selvkritikk på at teaterbygget har tatt svært lang tid å realisere.

Han forteller videre at det de har vært usikre på om det var mulig å lansere et felles bygg for videregående skole og teateret.

– Det tar tid å utrede og planlegge et slikt prosjekt. Men dette er først og fremst en gledens dag, også for regjeringen, sier Sanner.

Stank, mugg og helsefare

Dagens teaterbygg er preget av vannlekkasjer, mugg og et krevende fysisk arbeidsmiljø for teaterets ansatte.

Beaivváš, teaterstykket Hevn

Dagens teaterbygg i Kautokeino har store utfordringer knyttet til inneklima og arbeidsmiljø og er ansett som uegnet og helseskadelig.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

I vår var kulturminister Trine Skei Grande på befaring ved teateret i Kautokeino. Da erkjente hun at bevilgninger til samiske kulturbygg har stått stille i mange år, og utviklingen preges av etterslep.

– Etterslep betyr at vi over lang tid ikke har klart å vedlikeholde, slik at vi sitter med bygg som ikke er funksjonelle, som for Beaivváš sin side er helseskadelige. Og slik kan vi ikke ha det, sa kulturminister Trine Skei Grande (V).

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.