Hopp til innhold

Er vi de samme i morgen?

Áillohaš fryktet at samene skal komme til å forlate det samiske. I dag er det ti år siden han døde. Hvor står vi?

Nils-Aslak Valkeapää
Foto: Ulrichsen, Rolf Chr. / Aftenposten


Den 26. november 2001, landet Nils-Aslak Valkeapää i Helsingfors, på vei hjem fra en poesifetival i japan. Han ringte sin gode venn ,Harald Gaski, og fortalte lykkelig at reisen hadde gått bra, og at han snart ville være hjemme i Lásságámmi igjen.

Han avsluttet samtalen med å si at han skulle ta en liten lur, mens han ventet på at badstua skulle bli varm. Av den søvnen våknet han aldri.

Nils-Aslak Valkeapää

Hjemme i Beahttet, med Solen på døren.

Foto: Ulrichsen, Rolf Chr. / Aftenposten

Klarte ikke å ta liv

Nils-Aslak Valkeapaa ble født inn i en reindriftsfamilie, men han innså fort at han ikke hadde noen framtid i reindrifta; han klarte ikke å ta liv.

Han tok lærerutdanning i Kemijarvi i Finland. Ikke fordi han hadde noen planer om å bli lærer, men for å selv lære mer om temaer han selv var interessert i, som litteratur og musikk.

Han gikk ut av lærerskolen, og tok straks fatt på sitt kunstneriske livsprosjekt. En vandring som begynte i Sápmi, men som etterhvert strekte seg over den ganske verden.

I 2001 fikk han innvilget norsk statsborgerskap. Da han døde senere samme år, ble han gravlagt på statens bekostning.

hvem skulle trodd
svakheten som en utvei
skrøpeligheten som et hav
andre verdener åpenbarte seg

Nils-Aslak Valkeapää

I anledning tiårsdagen for Áillohaš bortgang, har NRK Sápmi laget en radiodokumentar. Hele dokumentaren kan du høre her:

Upåvirket av tidsånden

Harald Gaski

Førsteamanuensis ved Instituttet for kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø, og har oversatt Áillohaš`verker.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Harald Gaski forteller at Áillohaš ikke entret scenen som en ener i starten, men at han bar en kraft som representerer det viktigste som har virket i Sápmi siden andre verdenskrig:

– Om man ser på hans spede begynnelse som kunstner, så utmerket han seg på ingen måter. Ikke var han da spesielt flink til å joike, og han skilte seg ikke ut fra andre unge som tar sine første spede skritt ut i kunstnerverden.

Livets dreng

– Men han lot seg liksom ikke påvirke av tidsånden som var tungt gjeldende da, hvor resten av Sápmi lå ganske langt nede. Både joiken, språket og kulturen var i ferd med å dø ut i alle de nordiske landene, og man hadde begynt å miste troen på framtiden for det samiske.

– Han klarte å snu denne bølgen, og det må ha vært noe helt spesielt med ham som fikk mennesker til å følge ham.

Tor du den samiske kulturen ville visnet hen, uten Áillohaš?

– Nei, det tror jeg nok ikke. Det fins alltid et menneske når tiden trenger det. Og han sa jo om seg selv at han kun var en livets dreng, og at det er livet som bestemmer. Livet bestemte at den samsike kulturen skulle leve videre.

I hans toner og i hans ord kunne alle finne budskapet – samtidig.

Ole Henrik Magga

Karisma

En video hentet fra den finske TV-kanalen YLE`s arkiver av 1972, ble tidligere i år lagt ut på nettstedet YouTube. Videoen viser en 29 år gammel Nils-Aslak Valkeapää.

Utstrålingen er ekstrem:

Når Áillohaš joiker naturen, så kan jeg lukke øynene og oppleve at vinden suser og fuglene kvitrer.

Per Olof Nutti, reindriftssame

Coca-Cola og Mike Tyson

Johan Anders Bær

Johan Anders Bær gikk i lære hos Áillohaš. Her joiker han for kronprinsparet under åpningen av Lásságámmi i 2007.

Foto: Liv Inger Somby

Johan Anders Bær reiste verden rundt med Áillohaš. Sammen har de spist middag med borgermesteren i Luxemburg, joiket i huset hvor Coca-Cola i sin tid ble grunnlagt, og kjørt samme Limousin som Mike Tyson i Japan.


Han forteller at det var Áillohaš som hentet ham opp på scenen, og gav ham selvfølelsen og tryggheten til å joike:

– Han sa; lag selv og musikk og joiker, slik at ingen kan kritisere deg og si at du ikke kan; for da har du du jo selv laget det.

Da jeg var barn

undres jeg

hvorfor jeg ikke hadde vinger

som andre fugler

og om jeg ikke lenger er et barn

forundrer det meg likevel

Nils-Aslak Valkeapää

Var klar for å dø

I det aller siste intervjuet Áillohaš gav til NRK Sámi Radio, forøvrig til en annen levednde legende, Johs Kalvemo, forteller kunstneren at han er klar til å forlate denne verdenen når tid som helst:

– Jeg har levd et meget lykkelig liv, både som menneske og som kunstner. De drømmene jeg har hatt, er gått i oppfyllelse.

– Jeg har ikke flere drømmer, jeg er på en måte ferdig med mitt.

– De siste årene har jeg på en måte levd slik; at når døden kommer, så er jeg klar. Jeg har ordnet alle ting klare, slik at ingenting blir liggende igjen uklart etter meg.

  • Hør ham selv her:
Nils Aslak Valkeapää

Áillohaš levde alene hele sitt liv. Kunsten ble hans livsledsager.

Foto: Per Lars Tonstad / Scanpix

Skuffet

I 1991 fikk Áillohaš Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen "Beaivi áhčážan" (Solen, min far).

Harald Gaski mener at nettopp denne samlingen er Áillohaš` desidert sterkeste bok:

– Den går gjennom de gamle mytene som har formet oss samer gjennom tidene, og så avslutter han med et blikk mot de kommende tider. Om hvilken retning vi kan komme til å ta.

– Og jeg sitter med følelsen av at han ville vært skuffet idag.

Og når alt er forbi

Høres ingenting lengre

Ingenting

Og det høres

Nils-Aslak Valkeapää

– Politiske samer, ikke kulturelle

Gaski sier det er trist å måtte registrere at Áillohaš store frykt for de kommende tider, er blitt en realitet. Vi blir stadig mer og mer politiske samer, og mindre og mindre kulturelle samer:

– Sápmi har nok gjort framskritt på mange felt. Men den største forandringen, er at det samiske dreier seg mer og mer om politikk og juss. Det er mer og mer politikken og jussen som avgjør om vi er samer, og hvordan vi er samer.

–Áillohaš fryktet nettopp dette. Gjennom det siste diktet i "Beaivi áhčážan", stiller han samene spørsmålene:

- Hvilken vei går vi? Glemmer vi vår kultur, vårt hjem, og vårt livssyn som gjør oss til samer? Drar vi bare lengre vekk fra det som er det samiske?

– Er vi de samme i morgen, som de vi er i dag?

i morgen er det en ny dag

andre dyr

og jeg ser ikke lenger disse synene

tiden

jeg flyter med tiden

i tiden

i tidens djupål

og vinden, tidens rastløse

tidløse vind

naturen

den mektige som rår

jeg samtaler med ilden

i morgen

et annet språk også hos ilden

nye flytteveier for morgendagens rein, steinene har andre skikker

en fremmed tid i tiden

fremmed

undrenes syner viser seg gradvis

fremmede stemmer lyder i tankene

mangetydig

som et bilde, tegn, figur

flertydig

også symbolene

mer å velge mellom i morgen

Nils-Aslak Valkeapää

Korte nyheter

  • Ukrainalaččaid dihte lassánii Davvi-Norggas ássiidlohku.

    Ukrainalaš báhtareaddjit váikkuhedje mannanjagi olmmošlogu lassáneapmái, dieđiha Statistihkalaš guovddášbyrå (SGB).

    Diibmá sisafárrejedje 86.600 olbmo, dušše 2022:s lea lohkku leamaš alibut. Dain ledje 33.000 Ukraina stáhtaboargárat.

    Guovtti jagis lea ukrainalaš stáhtaboargáriid lohku Norggas lassánan 3600 olbmos gitta 65.850 olbmui.

    13,7 proseantta ukrainalaččaiguin orrot Oslos ja Akershusas, ja 15,4 proseantta orrot dan golmma davimus fylkkain.

    – Dasto leat ukrainalaččat maiddái váikkuhan dasa ahte olmmošlohku Davvi-Norggas lea sakka lassánan, čállá SGB.

    Ássiidlohku lassáneapmi 2023:S davimus fylkkain:

    Romsa: 1270 eanet ássi. Sisafárren: 3608.

    Finnmárku: 941 eanet ássit. Sisafárren: 1786.

    Nordlánddas: 1997 eanet olbmot. Sisafárren 5067.

    Ukrainalaš báhtareddjiid haga livččii duohta ássiidlohku Davvi-Norggas njiedjan 2068 olbmuin.

    SGB logut čájehit ahte diimmá loahpageahčen lei Norgga álbmotlohku 5.550.200.

    Ukrainske flyktninger som busses til Norge av frivillige nordmenn.
    Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe
  • Regjeringen varsler nasjonalt løft for norske kirker

    Norge skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på bevaring av kulturhistoriske kirker de neste 20–30 årene. I underkant av 1000 kirker kan få et ansiktsløft.

    – Kirkene er sentrale i alle norske lokalsamfunn, både som aktive kirker, samlingsplasser og kulturminner. Skal vi bevare denne kulturen, må vi sikre at kirkene ikke forfaller, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om regjeringens plan.

    Pengene kommer fra Kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner, skriver NTB.

    Christian IV
    Foto: Annika Byrde / NTB
  • Gånågis 87 jage uddni: – Gånågis duodaj muv alvaduhttá

    Gånågis Harald V uddni 87 jage dævddá.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    – Gånågis duodaj muv alvaduhttá, javllá stáhtaminisstar Jonas Gahr Støre gå subtsas Gånågisá barggomiela birra.

    Gånågisán lij dijmmá badjel 110 audiensa. Tjavtjan bessin Fovse-aksjonista Gånågisáv iejvvit.

    Julevsáme guovlos la Mikkela Petter dåbddusamos ulmutjijs guhti li Gånågisáv guossidam. Vattáldahkan Gånågisáj buvtij skielov hágajn gå sujna li audiænssa Gånågisá lunna jagen 1996.

    Gånågis Harald la Europa vuorrasamos monárkka guhti ållesájgev gånågissan barggá.

    Ienemus oasse Vuonarijka viesádijs sihti suv joarkátjit gånågissan ålles iellemav, vuoset ådå álmmukvuojnno mav Norstat li tjadádum.